Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den Amyklæiske Apollos Throne. 147
kjende dem fra antike Monumenter; lad mig erindre om Zeus’
Throne paa Parthenonsfrisen, om mangfoldige attiske
Relieffer, om Mønter, og hvis man ønsker ældre Monumenter,
om Endöos’ Athene, om Statuerne paa Branchidernes hellige
Vei, ja selv om spartanske Gravmonumenter. En saadan
Throne har man bygget omkring denne staaende Kolos;
selvfølgelig maatte Sædet da blive gjennembrudt, ellers kunde
Kolossen ikke «staa deri» (cap. 19, 1).
Alt dette er klart og forstaaeligt, og er ogsaa af de fleste
Fortolkere opfattet nogenlunde paa samme Maade. Men den
nyeste Fortolker, Furtwängler, er kommen til et ganske andet
Resultat, fordi han har ment at kunne benytte nogle nye
monumentale Kjendsgjerninger. Først og fremmest
Udgravningerne paa selve Stedet. Det gamle Amyklæ synes at have
ligget paa den Høi, hvorpaa der nu staar et lille Kapel for
Hagia Kyriaki, omtrent en halv Mil Syd for Sparta og to
Minuters Gang vestlig for Eurotas. Paa dette Sted har Tsuntas
i 1892 foretaget Udgravninger, for hvilke der gjøres
fuldstændig rede i Ἐφημερὶς ἀρχαιολογική 1892 5. 1 ff. De
virkelig gamle Mure, han har fundet, ere ikke mange: et
Stykke af en cirkelformet Mur, kun lidet over Kvadranten ;
om det har været en halv eller en hel Cirkel, kan Ingen sige;
og indenfor denne Resten af en firkantet Bygning, som en i
Cirkelen indskreven Kvadrat; Rummet imellem denne og
Cirkellinien er brolagt. Tsuntas mener her at have fundet
Fundamentet til Thronen, og Furtwängler er enig med ham
(S. 693), dog med nogen Modifikation. Altret er efter hans
Mening ikke den indre Firkant, men den ydre Kreds. Det
skal oprindelig have været rundt; han gjør opmærksom paa
at adskillige meget gamle Altre have været runde, som Altret
paa den af Schliemann fundne Gravplads i Mykenæ, det store
Zeusalter i Olympia o. a. Men Altret, siger han, er ikke
vedblevet at være rundt; «da man opstillede det store Idol
derpaa, skar man Forsiden lige af», saa at Altrets
Grundplan blev en Halveirkel; og da saa Bathykles opførte den
store Throne, fik ogsaa Graven en ny Beklædning, 0g de af
Pausanias omtalte Billeder anbragtes derpaa. Jeg fatier
rigtignok ikke, hvorfor Kolossen ikke nok saa godt kunde staa
paa et cirkelrundt, som paa et halvcirkelformet Fodstykke;
10*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jun 16 16:58:21 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r4/0157.html