Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148 J. L. Ussing:
det er virkelig ikke af dette Hensyn, at Furtwängler antager,
at man har afskaaret Forsiden, men dels fordi de fundne
Murlevninger syntes ham at anbéfale dette, dels og
fornemmelig fordi det krævedes af den af ham projekterede
Restauration. Men en saadan Afskjæring er aldeles uantagelig.
Et Alter er en urørlig Helligdom, og Grækerne begik ikke
den Helligbrøde af dekorative Hensyn at beskjære det. Altret
har upaatvivlelig været firkantet, som man ogsaa ledes til at
slutte af de derpaa anbragte Billedrækker. Disse vare nemlig
efter Pausanias Kap. 19, 3 fire: 1) Semele, der indføres i
Olympen af sin Søn Dionysos; Iris gaar i Spidsen af Toget;
efter hende Amphitrite og Posidon, Zeus og Hermes, og
bagest, efter Semele, hendes Søster Ino. 2) Hyakinthös og
hans Søster Periböa indføres i Olympen af Artemis, Athene
og Aphrodite, ledsagede af Horaerne og Mörerne og af selve
Underverdenens Guder, Pluto og Kora og Demeter. 3)
Herakles indføres i Olympen af Athene og andre Guder. 4)
Thestios’ 3 Døttre, Leda, Althæa og Hypermnestra, Muserne og
Horaerne. Det er aldeles ubeføiet, naar Furtwängler S. 700
vil reducere det til 3 Rækker, og i Forbindelse dermed stryger
de paa det sidste Sted nævnte Horaer som uægte. Men
hvilken Form man end antager at Altret eller Graven har
havt, synes der ikke at være nogen Sandsynlighed for at de af
Tsuntas fundne Murlevninger have hørt dertil. En Grav har
han ikke fundet, og hvad der er fundet, har ingen Lighed
med det Fundament, der krævedes.
Med Hensyn til selve Opstillingen af Gudebilledet har
Furtwängler efter Stephanis tidligere udtalte Tanke ment at
kunne benytte nogle Mønter fra Aenos i Thrakien (se
Müller-Wieseler, Denkmälér II Nr. 298), hvor man ser en Herme
opstillet paa Sædet af en Lænestol. Vi kunne give
Furtwängler Ret i at en Stol er til at sidde paa, og «det
Vè&æsentlige ved en Stol er Sædet», og vi finde det, om ikke just
smagfuldt, saa dog naturligt, naar man i etruskiske Grave
satte Kanobosvasen med den Afdødes Aske op paa Sædet af
en Stol, som om han skulde throne der. Vi kunne ogsaa
forstaa, at Ænierne efter samme Tankegang satte et gammelt,
maaske himmelfaldent, Billede op paa en Thronstol; men det
har naturligvis været et lille Træbillede, og ikke som Furt-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jun 16 16:58:21 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r4/0158.html