- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Tredie række : Sjette bind /
3

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det romerske colonats udvikling. 3 juristerne og andre forfattere, som man før ikke helt ud kunde udnytte. Først gjælder det at fastslaa, fra hvilken klasse inden folket colonstanden har udviklet sig. Paa dette spørgsmaal tør man nu give et bestemt svar: den oprindelige grundstok af coloner rekruteredes fra den frie stand, ikke fra slave- standen. Man har nemlig lovsteder, der bestemt fastslaar colo- nernes frie stand’. Alle de i nedenstaaende note citerede lovtekster er ældre end keiser Anastasius 5 forordning (Cod. Just. XI 48, 19 og XI 48, 23), der skabte de saakaldte «coloni liberi» ved at stavnsbinde alle frie arbeidere, der i 30 aar havde opholdt sig paa et og samme gods; de gaar saaledes paa de almindelige coloner. Colonernes frie stand fremgaar ogsaa deraf, at de kan indgaa lovmæssigt ægteskab. De kunde videre have separat eiendom, kunde gjøre krigstjeneste, beklæde de kommunale munera, ja under visse omstændigheder indstævne sin herre for retten’. De stilles i modsætning til slaverne, og deres stilling betegnes, i modsætning til slaveriet, med et eget udtryk «nexus colonarius» ὅ. ! Keiser Theodosius udtaler (Cod. Just. XI 52): «licet condicione videantur (coloni) ingenui, servi tamen terrae ipsius, cui nati sunt, aestimentur.» Videantur betyder her efter 4de aarh.'s sprogbrug «viser sig», «sees», altsaa «omendskjønt de ifølge sin stilling viser sig at være fribaarne, maa de dog betragtes som slaver ligeoverfor den jord, de er født for.» Cnf. Fustel de Coulanges, Recherches (Paris 1885) p. 1025, Feilagtig oversættelse af dette sted har ført til, at det er blevet brugí til at bevise netop colonernes ufrie stand. Keiser Valentinian (Cod. Just. XI 53, 3) fastsætter straffen for dem, der tager imod flygtende coloner, slaver og frigivne; efterat have talt om coloner og slaver fortsætter han: «In libertis etiam ...is modus sit, quem circa liberos duximus colonos retinendum.» Valentinian IlI (Cod. Theod. Novel. tit. 30, 5 ed. Hänel): «Qua professione deprompta, salva ingenuitate, licentiam non habeant (coloni) recedendi.» Konstantin (Cod. Theod. V 9, 1): «Ipsos etiam colonos, qui fugam meditantur, in servilem conditionem ferro ligari conveniet, ut officia, quae liberis congruunt, merito servilis condemnationis compellantur implere » Honorius forordner i aar 409 angaaende Scyrerne (Cod. Theod. V 4, 3). «Omnes sciant, susceptos non alio iure quam colonatus apud se futuros . . . . opera autem eorum terrarum domini libera utantur.» Cod. Just. X150, 10g 3. 3 Cod. Theod. Novel. Valent. III, tit. 30, 6: «Filios earum aut colo- 1"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 17 00:22:07 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r6/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free