Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 A. Ræder:
telser. I det øieblik, han kom i restancer, var den hele
herlighed forbi; da var han ikke længere den frie mand, der
kunde handle, som han vilde; han var blevet jordeierens
skyldner og var kommet ind under gjældslovene. En
forpagter i efterskud kunde ikke forlade bruget, før gjælden var
betalt eller kaution stillet’; han var praktisk talt stavnsbunden.
Juristerne kjender godt nok dette forhold; det vrimler af
eksempler paa testamenter, hvor man testamentarisk forføier
over «reliqua colonorum», hvilket igrunden ikke vil sige andet
end retten til at disponere over vedkommende coloners
arbeidskraft.
Om talrigheden af de coloner, der befandt sig i denne
stilling, vidner noksom den rolle, de spiller i den juridiske
litteratur. Plinius’s breve taler det samme sprog; coloner
med reliqua, ja stigende restancer findes paa hans
arvegodser (VII 30 og IX 37), og de findes paa det gods, han
tænker paa at kjøbe (III 19); han taler begge steder, som om
dette var den almindelige tilstand, som mængden af colonerne
var kommen i hvad han ligetil kalder gjæld*. Ikke blot
Plinius, men ogsaa Columella kjender dette forhold; han taler
om disse ved restancer stavnsbundne som en fast
arbeiderstok paa de stores godser. Vi har her for os en talrig stand
af smaabrugere, der ikke længere er af loven beskyttede
forpagtere, men af godsherren afhængige brugere.
Et andet punkt fortjener ikke mindre opmærksomhed.
Plinius’s coloner holder paa at skifte karakter; de holder
paa at miste sin stilling som forpagtere mod fast aarlig
pengeafgift, den eneste forpagtningsform, de romerske love kjendte,
' Scaevola Dig. XXXIII 7, 20, 3: «quaesitum est, an reliqua
colonorum, qui finita conductione interposita cautione de colonia discesserant,
ex verbis supra scriptis legato cedant.»
? IX 37: «plerique nulla iam cura minuendi aeris alieni.»
3 I 3: «More praepotentium, qui possident fines gentium quos ne
tircumire eques quidem valent, sed proculcandos pecudibus et vastandos ac
populandos feris derelinquunt aut occupatos nexu civium et ergastulis
tenent.» Ergastulis gaar paa de lænkebundne slaver, occupatos nexu
civium paa de ved restancer stavnsbundne coloner; cnf. Fuste] de
Coulanges, Rech. p. 19; forsaavidt kommer udtrykket nær nexus colonarius i
Valentinian III Nov. tit. 30, 1, 6; cnf. Heisterbergk |. 1. p. 82; Esmein,
Journal des Savants 1880 p. 698 og Mélanges p. 311; Huschke |. 1. 159°.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Jun 17 00:22:07 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r6/0084.html