Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lykisk. 95
ældre Forskere sammenstille οἠδὲ med sanskr. sva-s gr. ὅς ἕός
lat. suus sl. svojč. «min» hedder emi; sml. gr. ἐμός lat. meus
o.s. v. De øvrige Pronominer er mere afvigende; «deres» hedder
eptte eller epítehi; det ser ud som en Afledning af det
demonstrative Pronomen eĥi, Akk. ebene, Gen. ebiyehi, ebehi, Akk. PI.
ebeis, Plur. Neutr. (?) ebeiya (ovenfor S. 79); man har af dette
Pronomen endnu Formen eñbe/i, som af Torp 19 udgives for en
Genitivform — eħehi; men ebe/i forbindes ikke med et Substantiv,
men står alene; det svarer ikke til οδομὶ, men til ebeħi yupa;
-li er derfor næppe en Böjningsendelse, men snarere et Substantiv ;
eller også er ebeli et Adverbium; Pronominet οδὲ vokser sammen
med σία «Folk» til qlabi, Dativ qlayeb (Limyra 11); ved Infigering
i Verbalformer mister det ligeledes ofte sit e. Dette Pronomen
har man tidligere villet sammenstille med det avestiske
demonstrative Pronomen ava- slav. ovu, men denne Sammenstilling
forkaster Bugge stiltiende, og det med rette; thi det lykiske ὁ
mellem to Vokaler kan til Trods for sin spirantiske Udtale ikke
være et indoevr. v; ved at antage det vilde man indvikle sig i
uhjælpelige Selvmodsigelser. Pronominet er etymologisk dunkelt;
men det betyder intet; det samme er jo nær ved at gælde om
lat. hic, ille, ollus, iste, ipse for slet ikke at tale om oldn.
hann og hón. Torp søger at påvise et Pronomen fe (S. 23, 33,
38, 40); dertil skal Genitiven hedde fe/i (Limyra 32); Pronominet
eksisterer måske nok (sml. gr. τό oldn. fat), men om feli har
jeg samme Mening som om eñe/i. Et enklitisk Pronomen ze
antager Torp måske med rette; sml. i så Fald armen. πα «den»
0. s. v. Endelig må jeg omtale det såkaldte Pronomen meti mene
me (ovenfor S. 79). Imbert har behandlet det Mém. IX 217;
han siger, at det kan være alle Kön og Tal og behandler det
altid som et ret ørkesløst «foreløbigt» Pronomen. Torp 5. 40
når et Stykke videre end Imbert og får forklaret en Del af
Forskellen mellem de varierende Former; navnlig påviser han, at
meti består af me og det relative Pronomen fi. Torp gör også
Alvor af at opfatte me som Pronomen med virkelig konkret
Betydning, lader det være styret af en Præposition o.s. v. Men
dette er efter min Mening et Tilbageskridt. Ordet er virkelig
altid ørkesløst og må være et blot Formord; jeg tror slet ikke,
at det er et Pronomen, men anser det for en Partikel, der
danner Sammensætning med Verbet (af samme Art som irsk ro
no, cymrisk y) eller ialfald hører nöje til Verbet. [Det står ikke
ved Substantiver; me|siyleni Torp 19 er «er Herre».] Det enklitiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Jun 17 01:13:50 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r7/0107.html