- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Tiende bind /
143

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

auf dem οτε ein temporaler schein", og vi andre kunne vel
da, selv om han tilføier „aber viel sachgemässer scbeint
mir, es io urspriinglicherer bedeutung zu fassen, so dass
der ϋτε-satz uns erklärt, worin die ανη, das object des
haupt-satzes, bestanda, temmelig trøstigt antage, at den
førstomtalte „schein1’ ganske simpelthen kommer af, at den virkelige
Betydning skinner saa klart igjennem Ordene, at der skal
en særlig god Villie til at miskjende den.

Jeg har dvælet saa udførligt ved disse 6 Steder, fordi
jeg gjerne vilde have det gjort rigtig klart, i hvilken Grad
man i Virkeligheden maa sætte sig ud baade over de
almindelige Normer for sproglige Betydningsudviklinger og
de for syntaktiske Forbindelser bestemmende
Forestillings-former og særlig over selve det græske Sprogs givne og
bekjendte Phænomener og dets Udviklings naturlige
Conti-nuitet for i saadanne Steder at finde en Støtte for Theorier
enten om et endnu ikke temporalt οτε eller om et slet ikke
temporalt ο τε med samme Betydning som o eller ’ότι. Men
gives der da maaskee sikkre Vidnesbyrd om, at de senere
Grækere vare sig bevidste, at deres Sprog engang havde
eiet et saadant Ord? Jo, der er eet saadant, siger La Roehe
(Hom. St. S. 264 f. og Hom. Unters. S. 122 f., sml. Anm.
t. s 357). Nu, eet saadant Vidnesbyrd kan man just ikke
kalde Meget, men Vidnesbyrd skulle jo ikke blot tælles,
men ogsaa veies; hvori bestaaer det da? Paa det omtalte
Sted ε 356 f. ( ώ μ οι εγώ, μι) τις μοι νφοdvrjaiv δόλον αντε ά&ανάτων,
οτε με σχεδίης άποβΐ,ναι άνώγει) bave flere Hskrr. deels i Texten,
deels som tilføiet Variant ϊ! τε el. δ,τε; i Harl. og Pal., af
hvilke den første har ο,τε i Texten, den anden ο,τε som
Variant (γς. ο,τε με), staaer der ovenover dette Ord Glossemet
διό, og i dem begge er der tilføiet et Scholion, hvori der
berettes, at Delingen af οτε skriver sig fra Aristophanes fra
Byzants. Deraf, mener LR., er det da klart, at allerede
Aristophanes i alt Fald paa dette ene Sted har opfattet οτε
paa samme Maade som Bekker paa adskillige andre (skjøndt
rigtignok ikke her), som Neutr. af Άστε brugt som
Conjunc-tion = 8 el. οτι, og at det er derfor, han har skrevet det
adskilt. Selv om nu dette til fuldkommen Evidents fremgik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:00:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr10/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free