- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Tredje bind /
36

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i parabelen kan sige „himmelen11 som omskrivning istedenfor
Gud og derved netop betegne ham som den over alt ophøiede.

Imidlertid er der kommet andre guder til; hine
naturmagter skal ogsaa være virkelige guder, mytologien blander
sig ind i den religiøse bevidsthed, og herved er forholdet,
forandret, modsigelsen slaat fast, og begyndelsen gjort til
det, Paulus taler om i Romerbrevets 1ste kapitel1).

Allerede fra meget gammel tid har polyteismen faat
magt over Grækernes (som over alle de indo-europæiske

nynricon, men (ligesom Kqovto; Eur. Troi. 1288, ed. Nauck) som et
adjektiv med betydningen „forbundet med tiden, repræsenterende
tiden, eksisterende gjennem al tid“, altsaa „den evige“; „It was
a name fully applicable to the supreme God, the God of time, the

eternal God.–When this ceased to be understood, particularly

as in the current word for time the * had become aspirated (xoovog
had become /noyo-): people asked themselves the question, why is
Zcv; called Kqoviåi]g. And the natural and almost inevitable answer
was, because he is the son, the offspring of a more ancient god,
7fporo;“. (Sml. Lectures II, 431.) Unegtelig savnes der dog,
saa-vidt jeg ved, hidtil bevis for, at ordet/goro; tidligere har hedt y.ohvag.

J) V. 21 fg. Se navnlig V. 23: y.cu ij].Za£av tr]v åo^av tov dcp&aQtov Øsou
Ir ufioiiifiatt elxovos tp-fraqtov av&gwrtov &c. — Paulus’s opfattelse af
hedningernes mytologier og af deres religion (sml. hans tale i Athen,
Ap. Gj. 17, 23) strider vistnok ganske mod den, som nutildags er
paa mode, og som i korthed kan betegnes som den materialistiske.
Efter denne skal al monoteisme tilhøre et langt fremskredet trin
af den menneskelige udvikling, forsaavidt. den ikke allerede er et
tegn paa forfaldet („quant au monothéisme qui eut été la
néga-tion de cette religion —• nl, den græske — il ne s’y est glissé
qu’aux derniéres époques de la décadence“; sml. Ménard, Du
polythéisme hellénique, s. XXI). I de første aarhundreder (eller
aartusinder) skal menneskehedens guder kun have været dyr, trær,
stene, kilder eller, om det kom høit, solen, stjernei’ne og
morgenrøden, senere personifikationer af naturens kræfter. — Det er som
en oase i ørkenen, naar man blandt al den krasse materialisme,
som i disse tider raader ogsaa paa dette felt, støder paa udtalelser
som L. Carrau’s (L’origine des cultes primitifs, Revue des deux
mondes, 1. April 1876, s. 658 fg,). Jeg kan ikke negte mig at
citere et par steder. „La raison humaine, le sentiment religieux,
sont-ils vraiment partis de si bas?“ „II nous semble.contradictoire
avec les conditions d’existence des premiers hommes que le culte
des animaux, des plantes, des fleurs, des astres ait été vraiment
primitif.“ — „II s’ensuivrait qu’å l’origine l’humanité fut
mono-théiste, et que le polythéisme n’est qu’une forme ultérieure et dé-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:58:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr3/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free