Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
II.
Italienske eksempler1).
Caicinaja. Mandare a Calcinaja d. v. s. at sparke
(mal-trattare co’ calci). Modi s. 333.
Fuligno. Andare a Fuligno d. v. s. at skulle hænges
(tilknytning til ordene func og legno). Modi s. 125.
Lcgnago. Andare a Legnago d. v. s. at få prygl (legnata).
Rigutini e Fanfani. Boerio, Dizionario del dialetto
vene-ziano. Den samme betydning har
Legnaja. Andare a Legnaja. Modi s. 235, 332.
Leyaiife. Mandare in Levante d. v. s. at stjæle (levare) ;
venire di Levante d. v. s. at være stjålet (levato). Manuzzi.
Lodi. Andare a Lodi d. v. s. at rose (lodare). Rigutini
e Fanfani.
liungona. Andare a Lungona d. v. s. at blive hængt
(rimeligvis tilknytning til ordet lungo). Modi s. 124.
Mattelica. Venire da Mattelica d. v. s. at være gal
(matto)2). Modi s. 333.
Morea. Visitare il Tie di Morea d. v. s. at dø (morire).
Modi s. 332.
Mortara. Andare a Mortara d. v. s. at dø. Modi s. 332.
Patrasso. Andare a Patrasso d. v. s. at dø (ire ad patres
suos). Modi s. 85. Canello i Archivio glottologico III, 372.
Morandi s. 20.
Pelacani. E passata per la via de’’ Pelacani brugtes
tidligere som en spøgende omskrivning for verbet pelare
(„plukke“). Modi s. 297. Via de’ Pelacani (garvergaden)
var indtil for nogle få år siden navnet på en gade i Firenze.
1) Der henvises til følgende bøger:
Modi di dire toscani rieereati nella loro origine. Venezia 1740.
Manuzzi, Gran vocabolario della Ung ua italiana. Firsnze 1859—67.
Rigutini e Fanfani, Vocabolario italiano della lingua parlata.
Firenze 1883.
Luigi Morandi, In quanti modi si possa morire in Italia.
Seconda edizione 1883.
“) I ældre italiensk brugtes talemåden aver del Matteo = essere matto ;
se Comparetti e d’Aneona, Ein le antiche I, 208.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
