- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Syvende bind /
235

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

virkende. Men lydlovene er jo (Paul 55, Nyrop 16) udtryk
for visse regelmæssiglieder i den historiske udvikling, og
hvor kan man i et öjebliksfotografi se regelmæssigheder i
den historiske udvikling? Og hvordan forbindes talen om,
at en lydlovs indtræden kræver samtidig forandring hos
flere, med talen om, at vi for at konstatere lydlovene må
holde os til en enkelts sprog, da lydene ikke forandres
samtidig hos flere? — Der er noget her, som glipper for tanken.

VI.

Desuden er der i dette junggrammatikernes ræsonnement
intet hensyn taget til omstændigheder, som dog utvivlsomt
spiller en stor rolle ved lydlig udvikling. Der tales kun
om udviklingen indenfor samme generation, om de
forandringer, voksnes tale gradvis undergår. Paul fremhæver
flere steder (Principien s. 36, 79) med hensyn til
betydnings-overgange, til et ords løsriven fra sammenhæng med den
gruppe, det tidligere føltes som etymologisk sammenhørende
med, at der her ikke så meget er tale om glemmen hos én
generation som derom, at det gamle ikke overleveres til en ny
slægt1); det er påfaldende, at han ikke med hensyn til
lydovergange hævder det samme. Skulde nemlig Havet ikke have
ret, når han imod Kruszewskis med Pauls teori stemmende
lære om kontinuerlige mikroskopiske lydændringer siger
(Revue Critique, 17 oct. 1881): „Or, en pareille matière,
natura facit saltus; il y a discontinuité d’une génération à
l’autre ... Le changement d’Z en l mouillée après une
consonne, qui s’est accompli dans tant de dialectes romans,
n’est qu’une prononciation enfantine non rectifiée,
prononciation qui aujourd’hui encore naît brusquement sous nos
yeux, tels parents disant très nettement fleur blanche et
leur enfant, nonmoins nettement, flleur bllanche“ ? Og netop
ved börns mangelfulde efterligning af deres omgivelsers tale

’) Dette gælder også om „Verallgemeinerung“ af en form, der
tidligere kun brugtes i bestemte tilfælde, f. ex. foran konsonantisk
förlyd i næste ord eller foran en pause, men senere anvendes
overalt. Denne overføring vil man vel i reglen finde, i alt fald
stiltiende, indrangeret under den omfattende kategori
„analogidannelser“.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:59:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr7/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free