Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den eneste vei som fører fram, dersom vårt folk ikke skal prisgis
oppløsningen og revolusjonen er å skape en handlekraftig nasjonal riksregjering
uavhengig av partipolitikk.
Fagforeningene må gjøres upolitiske, og være åpne for alle. Når
fagforeningene opphører å være et politisk redskap og bare befatter seg med de
oppgaver som tjener fagarbeideren, vil også kontingenten, som nå hovedsakelig
går til politisk agitasjon kunne nedsettes betydelig. — Og fagforeningene må
knyttes nærmere til staten, slik som det heter i NS’ program, punkt 2:
Nasjonens kultur- og næringsliv organiseres i selvstyrende legaliserte
yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte og staten, under
statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene organiseres og gis innflytelse på
rikets styre.
I forbindelse med denne organisasjon av næringslivet, må det vedtas
en arbeidets lov, som fastsetter arbeidsgivernes og lønnsmottagernes rettigheter
og plikter, deres innbyrdes samarbeid og bestemmer hvorledes interessetvister
i arbeidslivet skal avgjøres. For å verne bedriftene og deres funksjonærer og
arbeidere mot misbruk, endres også børs- og aksjelovene, og ledelsens
personlige ansvar skjerpes. (NS’ program, punkt 11).
Derved vil lockout og streik overflødiggjøres.
Alle vil kunne samles om det felles mål å bygge vårt land, i enig
samarbeid utnytte alle vårt lands herligheter til beste for det hele folk.
ARBEIDSTJENESTE
Utdrag av foredrag på offentlig møte i Stavanger,
24. april 1934.
Den nye tid holder nå sitt inntog også i vårt land. Forståelsen av at det
nå må arbeides, at det nå må samarbeides blir stadig større. Fra liberalismens
blindgate må vi finne tilbake til den vei som igjen fører vårt folk framover.
Det er den vei hvor det bygges på solidaritet og samhold, hvor enhver arbeider
for det hele folks vel og ikke bare for seg selv, hvor fellesnytten går foran
egennytten.
Arbeidsløs! Overflødig, ingen har bruk for en, full av arbeidslyst og
virketrang må en istedenfor gå og slenge. Det er ingenting som ødelegger et
menneske slik både legemlig og moralsk. Ingen plikter kaller på en, ingen krav
stilles, bare gå og drive. I slike menneskers sinn er det hatet til samfunnet
vokser fram, hatet til det samfunn som har støtt en bort, hvor en er overflødig.
Og det skal en særlig fast karakter til for ikke å ligge under for alle slags laster.
Det er ingenting som er mer åndelig nedbrytende enn lediggang, og det er denne
lediggang som staten og våre kommuner organiserer. Det er en forbrytelse mot
vårt folk, det er en forbrytelse mot ungdommen!
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
