- Project Runeberg -  Kampen for Norge / Skrifter, Foredrag og Avisartiklar 1933-1940 /
161

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tror derfor at kvinnens frigjørelseskamp faller sammen med arbeider- og
bondeklassens kamp for økonomisk frigjørelse, kampen for et sosialistisk samfunn.»

For øvrig er dr. Nie Hoel nettopp en av de verste av tidsskriftets
bidragsytere i retning av ekle og uappetittlige skildringer.

«Vestlandets Avis», 16. februar 1935.

SANNHETEN OM VÅRT FORSORGSVESEN

Forsorgsvesenet som sådant skulle forutsetningsvis være en institusjon
som har til oppgave å underholde fattige som av en eller ånnen grunn er ute
av stand til å forsørge seg selv. I dag er imidlertid forholdet det at
forsorgsvesenet er blitt en arbeidsledighetskasse for arbeidsløse.

Våre hjemstavnsbestemmelser.

Fattigpleien i vårt land er kommunal. Det er hjemstavnskommunens plikt
å underholde dem som ikke kan underholde seg selv. Staten som sådan driver
ikke forsorgsvesen. Hjemstavnskommunen er forpliktet til å yte det
«nødtørftige» til de fattige, både til livsopphold, og til kur og pleie i sykdomstilfelle.
Når det gjelder hjemstavn og hjemstavnsrett, så er forholdet det at en mann
oppnår denne rett i en kommune for seg selv og sin hustru og sine bam under
15 år, hvis han har oppholdt seg der i 2 år uten å ha nytt fattigunderstøttelse,
og at han beholder den hjemstavn han oppnår ved det fylte 60 år resten av
livet.

Nå er da situasjonen den at siden arbeidsløsheten er så overveldende,
særlig i byene, så vil enkelte kommuners forpliktelser bli ganske enorme. Det
gjelder f. eks. en kommune som Stavanger. Her har da forsorgsvesenet etter
hvert utviklet seg fra å være en fattigkasse til en understøttelseskasse for
arbeidsløse.

Det sier seg da selv at enhver slik kommune sett fra et økonomisk
standpunkt vil søke å redusere antallet av de understøttede mest mulig, fordi disse
utgifter jo går utover kommunens skattytere. Følgen av dette er at
vedkommende kommune mest mulig søker å hindre folk som kan tenkes å få bruk for
understøttelse i å oppnå hjemstavnsrett.

Krig mellom forsorgsstyrene.

Slik som lovgivningen på dette område er i dag, blir da forholdet det at
hvert enkelt forsorgsstyre kommer til å føre likefrem krig mot alle de andre
forsorgsstyrer. Enkelte, særlig drevne forsorgsstyrer, bruker også alle mulige
midler for å unngå å betale forsorgsbidrag til folk hvis hjemstavnsrett det kan
være tvil om.

n

161

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/1/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free