- Project Runeberg -  Kampen for Norge / Skrifter, Foredrag og Avisartiklar 1933-1940 /
162

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Folk må hindres i å få arbeid.

Dette forhold har overordentlig uheldige følger. For det første blir det
slik at når en arbeidsledig kommer til en kommune hvor han ikke har
hjemstavnsrett, og søker arbeid der, så må denne kommune i egen interesse søke
å hindre at vedkommende får arbeid til fortrengsel av kommunens egne
arbeidsløse, dels fordi kommunens forsorgsvesen avlastes ved at dens egne arbeidsløse
får arbeid, og dels fordi kommunen kan risikere at den nye arbeidssøker — om
han oppnår fast arbeid der i to år — får hjemstavnsrett, slik at kommunen får
forsørgelsesbyrde også for ham, dersom han mister sitt arbeid.

Dette er da årsaken til at våre kommuner ved nybygg og anlegg forlanger
innenbys eller innenbygds arbeidere. Kommer det arbeidere utenfra og
arbeidet varer mer enn to år, så har kommunen den risiko at den foruten
utgiftene til arbeidet må underholde disse arbeidere resten av levetiden!

Kravet om hjemsendelse

av forsorgsunderstøttede som ikke har hjemstavn i oppholdskommunen, kan
reises så vel av hjemstavns- som oppholdskommunen. Motsetter vedkommende
seg å bli sendt hjem, kan en ta politiet til hjelp.

Hvis en mann som er forsorgsunderstøttet reiser til en ånnen kommune
og søker arbeid, så blir han nektet dette, fordi man vil hindre ham i å få
hjemstavn, men man har ikke noe imot å gi ham understøttelse, idet man da belaster
hjemstavnskommunen. Når man understøtter en som ikke har hjemstavnsrett,
skal oppholdskommunen nemlig ha refundert % av utgiftene av
hjemstavnskommunen. Men finner hjemstavnskommunen at dette blir for meget, så kan
den altså kreve vedkommende hjemsendt. På den ånnen side er det slik at hvis
oppholdskommunen ikke ønsker å betale sin tredjedel av utgiftene, så kan
også den kreve vedkommende hjemsendt.

Typiske stavnsbåndskommuner.

En arbeidsløs mann får på denne måten faktisk et stavnsbånd på seg. Og
kommuner med stor arbeidsløshet blir på den måten typiske
stavnsbåndskommuner.

Det er klart at dette må virke overmåte uheldig. Herved oppdeles nemlig
landet i en rekke «småkongeriker», og den naturlige tilstrømning av ledig
arbeidskraft til steder hvor det er arbeid, blir vanskeliggjort. Det blir en
stagnasjon i befolkningsutvekslingen.

Eksempler på hva som kan foregå.

Det kan anføres en rekke eksempler på hvor meningsløse disse forhold er.

Det forekom således for nylig at en familie som oppholdt seg utenfor sin
hjemstavnskommune og ble understøttet av oppholdskomumnen, drev en —

162

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/1/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free