Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som overtar forsorgsvesenet, at man får et større område, gjør forsorgsvesenet
til en fylkessak i stedet for en kommunalsak. Derved ville de arbeidsløse
iallfall få bevegelsesfrihet innen fylket, og kunne da fritt og uhindret søke arbeid
overalt innen dette.
De arbeidsledige ville da naturlig nok søke hen til de steder hvor det
var størst mulighet for å få arbeid, og dette ville motvirke opphopningen av
folk i byene, og særlig i de byer som regnes for å være gode «fattigkommuner».
Folk ville da ikke lenger ha interesse av å søke å slite seg igjennom i en såkalt
«god» eller «human» by, for å oppnå hjemstavn.
Man må kunne søke arbeid hvor man vil.
Det beste, det rette, og det eneste rasjonelle ville naturligvis være å skille
ut det som virkelig er fattigunderstøttelse fra det som faktisk er
arbeids-ledighets-understøttelse. Den arbeidsløse måtte få anledning til å søke arbeid
over hele landet, — uhindret av disse gamle hjemstavnsbestemmelser.
Men i virkeligheten er jo den situasjon vi nå er inne i, med over 150 000
arbeidsløse, aldeles uholdbar, og målet må være å få satt disse mennesker i
arbeid i stedet for å la de forskjellige forsorgsstyrer drive på å slåss om hvem
som skal underholde dem, slik som det foregår nå.
En uheldig under støttelsespolitikk.
Den understøttelsespolitikk som nå drives, virker i det hele ytterst
uheldig. I stedet for å stimulere folk til arbeid, så opplæres ungdom likefrem til
lediggang. Det finnes ungdom i dag som aldri har visst hva et ærlig arbeid er
for noe. Til slutt går det inn i blodet på folk at de bare har å kreve og kreve,
og at de har en slags rett til underhold uten å yte noe i stedet. I virkeligheten
kan en ikke si at en frisk og arbeidsfør mann har rett til underhold dersom
han ikke samtidig er villig til å yte arbeid til vederlag.
Man lar det drive.
Det er karakteristisk for den evneløse samfunnspolitikk som hittil er
ført, at man har latt dette drive slik i årevis, i stedet for å sette i gang arbeid
for ungdommen av en slik art at det kunne skape eksistensmuligheter for flere
mennesker f. eks. ved nybrott. Her vil jeg sterkt anbefale de tanker som har
vært fremme i dette blad, om en arbeidstjeneste for ungdommen. Nytten og
betydningen av dette har vært så utførlig behandlet at jeg ikke behøver komme
nærmere inn på den side av saken.
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
