Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
redde landet, den nasjonale samling av folket, kaste seg over NS med alle de
midler som bare en uhederlig partipolitisk agitasjon kan tillate seg. Det kan
være tilstrekkelig å minne om Høyres nåværende fører, millionæren Andresens
uttalelse før valget i 1933:
«Nasjonal Samlings program er en anvisning på Deres sparepenger, mine
damer og herrer,»
og få et billede av det høye nivå disse folks agitasjon befinner seg på.
Men Hambro øyner ingen utveier for den fremtidige partipolitikk. Han
vil lage en «samling» av partiene i regjeringen. Alle politiske partier skal
representeres forholdsmessig i regjeringen. Hvilke herlige og uante muligheter
åpner det seg ikke her for fortsatt partipolitikk. Alle har chansen.
Men den tanke, at folket skulle bli enig om å vende partipolitikken
ryggen på tross av partipolitikernes anstrengelser for å holde partiene gående,
den tanke er visstnok ikke falt hr. Hambro inn i hans villeste drømmer. Et
enig folk må være en vederstyggelighet for enhver internasjonal liberalist og
partipolitiker. _r , , , . , ____
«Vestlandets Avis», 13. september 1935.
AFTENPOSTEN OG PERIKLES
For ikke lang tid siden offentliggjorde Aftenposten på første side en
oversettelse av Perikles’ tale for fedrelandet, som fremholdes som et forsvar for
liberalismen, og som etter Aftenpostens mening skal ha en brodd mot de nasjonale
bevegelser i tiden. Aftenposten forsyner talen med en innledning hvori det
bl. a. heter:
«For nåtidens mennesker står det 19. århundre som den borgerlige
liberalismes glanstid____Det kan da være av interesse å påpeke at vi kjenner en
tidligere periode i verdenshistorien, da det liberale borgerskap i en kanskje enda
mer utpreget form skapte sin egen kultur, kunst, litteratur, statsforfatning og
samfunnsoppfatning. —
Den krig som gjorde ende på dette store attiske rike —
Peloponneser-krigen — ble ført mot stater med en mer gammeldags, kollektivistisk
forfatning, og spesielt kunne en si at den betydeligste av dem, Sparta, var en autoritær
militærstat av en type som ikke er ukjent i våre dager. Et oppgjør mellom de
«ideologier» som behersket disse to stater ville vi derfor ha den største interesse
av å studere også av hensyn til vår egen tid.»
Dessverre for Aftenposten og dosent Emil Smith, som har skrevet
artikkelen, har man svært vanskelig for å kjenne den borgerlige liberalisme igjen i
Perikles’ tale. Vi skal ta et par eksempler som klart belyser dette; Perikles
sier bl. a.:
«Lovene gir alle like rett i private og personlige forhold, men den
offentlige mening gir fortrinsrett til å lede staten til de enkelte som utmerker seg,
185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
