Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«I en følelse av resignasjon», heter det i komiteens begrunnelse for dette
sitt svake standpunkt. Men de norske fiskere er ikke interessert i at det
resigneres. Det nye nasjonale Norge er heller ikke interessert i at en del av folket
skal lide nød, og at våre nasjonale rettigheter skal ofres.
Vi protesterer mot denne framgangsmåte.
«Innstillingen bygger på det som mer og mer er blitt norsk folkemening
i denne sak og som svarer til de nasjonale tradisjonene våre i de spørsmål det
her gjelder,» sa den marxistiske utenriksminister Koht, som nå alltid pleier å
slå på de nasjonale strenger. Men norsk folkemening i denne sak er at våre
fiskeres livsinteresser skal trygges, og at det er våre fiskebanker, likegyldig om
de ligger innenfor eller utenfor noen bestemt grense. «Vi hverken vil eller
kan gjenreise eneretten for disse fattige fiskerne til bankene langt ute i havet,
men inne ved land må vi søke å la dem få være i fred i yrket sitt,» uttaler den
«nasjonale» utenriksminister Koht, «vi må trygge dem med såpass sjøbelte at
de kan leve noenlunde menneskelig.» — Slik er det disse folk hjelper de norske
fiskere som de med svulmende taler har lokket i sitt garn ved å love dem
«Arbeid, brød og frihet».
«Noenlunde menneskelig» er den ynkelige fremtid som nå loves våre
fiskere.
Men det er ikke bare marxistene som har skylden. De har bare fått den
tvilsomme glede å sette det endelige punktum for den skjenselens og
forsømmelighetens vei, som de borgerlige partipolitikere har vandret på. Det virker
som en skjebnens ironi at venstreorganet «Tromsø» i en leder bl. a. skriver:
«Med sorg vil fiskerne i Troms motta meddelelsen, og med bekymring og
engstelse vil man se fremtiden i møte. Ti den grense som er trukket og den
avgjørelse som er truffet, er ikke annet enn et brutalt slag i ansiktet på hele
fiskerbefolkningen i Troms.
Våre store og rike fiskerbanker: Svensgrunnen og Malangsgrunnen er
i dag høytidelig og offisielt overlatt de fremmede tråleres forgodtbefinnende.
Og da vet vi hvordan det vil gå. Doggerbank er et tydelig bevis.
Praktisk talt hele fiskefeltet på Svensgrunnen og Malangsgrunnen ligger
utenfor den opptrukne basislinje. Disse fiskebanker, som i uminnelige tider
utelukkende har vært drevet av norske fiskere, er gytebanker. De er i dag lagt
åpne for det internasjonale trålfiske. Det moderne sjørøveri.
De siste årene har vi høstet bitre erfaringer for hvorledes trålerne gir
seff en god dag i så vel fiskebestanden på bankene som fiskernes bruk og
redskaper.
Man skulle ha lov til å vente at våre myndigheter var oppmerksom på
dette. Det er intet mindre enn en uhyrlighet at de har firt på kravet om at
Senjabankene skulle være norske, — fordi de er norske og alltid har vært det.
Kongelig resolusjon av 12. juli 1935 er en dødsdom over fiskeriene i
Troms. Det vil bli nakent og goldt ute ved øyene hvis trålerne skal få sope
der ute på gytebankene noen ti-år til.»
199
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
