Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Englenderne driver ulovlig handel og fiske.
De engelskmenn som i det 15. og i første halvdel av det 16. århundre kom
til Nord-Norge synes først og framst å ha drevet ulovlig handel. Men snart
begynner også klagene over deres ulovlige fiske. Dette førte til stadig strid, som
har vart til den dag i dag. Da krigen brøt ut i september 1939 var det fremdeles
et uløst problem hvorledes de norske fiskere skulle kunne verne sine rettigheter
og sine egne fiskebanker mot de britiske overgrep. Dette skal vi komme inn på
senere. Det er bare nevnt her for å vise at det i over 400 år har vært en ubrutt
konsekvent linje i Englands opptreden overfor Norge også når det gjaldt å
tilrane seg de norske fiskeres og fangstfolks hevdvunne rettigheter, og ta fra
dem muligheten for å livnære seg. Også i dette spørsmålet følger England
parolen: «Right or wrong — my country».
Et ganske interessant billede av engelsk «hjelp» til Norge har vi i
7-års-krigen med Sverige 1563—70. I 1571 klaget nemlig Bergens og Trondhjems
borgere til kong Fredrik den II. over at «de engelske indtrænger der
sammesteds (i Finnmark) med handel og vandel at kjøbe og sælge, saa og med fiskeri
og i andre maade.»
Denne «andre maade» innbefattet bl. a. at engelskmennene i de nordlige
farvann solgte våpen til Sverige mens dette land var i krig med Norge!
I midten av det 17. århundre begynner England systematisk å utbygge
sitt overherredømme på havet. Et ledd i dette er navigasjonsakten, som ble
gitt av «det lange parlament» den 9. oktober 1651. Den hadde til hensikt å
fremme engelsk skipsfart på bekostning av andre lands interesser. Denne «lov»
førte til en rekke kriger mellom de to største sjømakter den gang, England og
Holland, og vi begynte snart å merke de engelske krigsskip i våre egne farvann.
«En flåte av britiske krigsskip er de beste forhandlingsmenn i verden,»
skrev engang den britiske admiral Nelson til Lady Hamilton. Slike
«forhandlingsmenn» har med visse mellomrom regelmessig besøkt vårt land helt fra
1658 og framover til 1940 for å blande seg i våre affærer.
«Altmark»-affæren i 1665.
I 1665, under den engelsk—hollandske sjøkrig, inntraff det en episode
gom nesten nøyaktig svarer til «Altmark»-affæren i 1940. «Altmark»-affæren
er nemlig ikke noe nytt, som skulle være så «vanskelig å forstå» for hr. Hambro
og likesinnede. «Altmark»-affæren er et kjent fenomen i Norge som har
gjentatt seg med visse mellomrom i de siste 300 år.
I instruksen som er datert 2. juli 1665, heter det ordrett: «Hvis De møter
den hollandske flåten eller får sikre opplysninger om den, og De forstår at den
vil gå mot Norge, så skal De følge den så langt De er i stand til, idet De tar
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
