Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et høyere åndelig mål. Et menneskes egenart, altså det å være seg selv, finner
enhver i sine individuelle anlegg og den skapende evne som er nedlagt i oss
alle.
Det særpregede går også igjen i den måte hvorpå det enkelte menneske
reagerer overfor påvirkning utenfra, enten denne er av åndelig eller materiell
natur. På samme måte som hvert individ har sin individuelle karakter kan
man hos et folk snakke om en folkekarakter. Nå hører det norske folk til
germanerne, og av de germanske stammer er det ingen som er trengt så langt
fram mot nord som nordmennene. De har som ingen andre måttet kjempe mot
naturkreftene for sin eksistens. Stein og fjell, et opprørt hav, evig is og
vintermørket i nord, det var de kreftene som nordmannen hadde å kjempe mot i
sitt barske land.
Og i den seierrike kampen mot disse naturkreftene utviklet etter hvert
nordmannens seiersvilje seg. I kampen mot naturkreftene kan man bare seire
med ærlige midler. Mot naturkreftene kjemper man mot krefter som ikke
kan bekjempes eller undertvinges ved fusk og lureri. De er uavvendelige i
sitt velde.
Nordmennene valgte den harde, tunge veien mot nord og skapte i seig og
utholdende kamp eksistensmuligheter her for seg og sitt folk. Og heri finner
vi og et uttrykk for den skapende evne som bor i folket. Denne medfødte
nasjonale egenart ble så gjennom generasjoner ytterligere utviklet også ved
ytre påvirkning.
I motsetning til de mennesker og de folk som eier denne skaperevne,
finnes der også folkeslag som ikke selv skaper noe nytt, men som ernærer seg
av handel og spekulasjon med andres gods og eiendom. Disse folkene
representerer en helt annen livsoppfatning. I sin livskamp støter de ikke på en
hard, men ærlig natur som kan beseires ved iherdig, ærlig arbeid. De støter
på andre mennesker, og menneskenes motstand er prinsipielt annerledes enn
naturens. Overfor menneskene kan man også komme fram med knep og
uær-lighet for å nå sitt mål. Vi finner her det grunn-forskjellige særpreg hoa det
nordisk-germanske menneske i motsetning til den jødisk-kapitalistiske og
:ibe-ralistiske idéverden.
Det er også typisk at det ærlige, nordiske menneske måtte ligge under i
kampen mot de nedbrytende krefter i det øyeblikk han ikke kjente dem. Det
er fi eks. karakteristisk, at udyktige, men på samme tid slu og egoistiske
mennesker i årevis under det såkalte demokrati kunne sitte i ledende stillinger
uten at det norske folket var oppmerksom på deres udyktighet og egennyttige
mål. Det var en ganske utenkelig ting i Norge, at folk som satt i slike høye
stillinger kunne ha fått dem på annen måte enn ved ærlig arbeid og virkelig
dyktighet.
I denne livskampen utviklet seg også her oppe i nord aktelsen for den
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
