Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
enkeltes prestasjoner. Heltegjerninger var for vikingene en selvfølgelighet. Og
denne oppfatning kommer tydelig til uttrykk i den gamle norske gudetro hvor
vi lærer at bare de som er falt i kampen kommer til Valhall. Og ennå i dag
lever den samme ånd hos våre fiskere og sjøfolk. I Nord-Norge er bare den
fiskeren noe til kar som har sittet tre ganger på hvelvet. Det er beviset for at
han hverken har skydd stygt vær eller fare under utøvelsen av sin plikt.
Vikingeånden.
Vår gamle historie forteller oss at hos ingen norsk stamme var
vikingeånden så sterk og levende som hos horderne. Kongene gikk i spissen. Gamle
sagn og kvad forteller om hordekongenes ætt, som opprinnelig skal ha bodd
på Ålrekstad (nær det sted hvor Bergen siden ble grunnet). Navnkundigst av
dem alle var sjøkongen Halv, som var 18 somre i hærferd, herjet viden om
land og seiret alltid. For hans menn, de navngjetne halvsrekker, gjaldt de
samme strenge lover som for jomsvikingene og vikingehæren. Ingen skulle
eie sverd mer enn en alen langt; ingen skulle forbinde sine sår før en dag
var gått. Aldri fanget de kvinner eller barn. Deres sed var å legge bi utenfor
de ytterste nes, aldri å reise tjeld på skipene og aldri å ta rev i seil.
Et annet karakteristisk trekk i vår nasjonale kultur er den utpregede
rettsbevissthet, sansen for det som er rett og rettferdig. Nettopp ved denne
rettstanken har det norske folket bevist at det setter åndsverdiene opp over
det materielle. Denne rettsbevisstheten var så stor, at den har gitt seg utslag i
lovarbeider som i dag står som en åpenbaring om en høyt utviklet
rettsbevissthet.
Med den tiltagende industrialisering og den liberal-kapitalistiske ånd
som fulgte med den, er det norske folket i mange retninger kommet på avveier,
kommet bort fra seg selv. Men den ekte norske ånd, den som setter arbeidet
og dåden foran alt annet, den lever ennå i folket og behøver bare å vekkes.
Ibsen forstod allerede tidlig denne fare som truet utenfra, og uttrykte det slik:
Værre tider; værre syner
gennem fremtidsnatten lyner!
Brittens kvalme stenkulsky
sænker sort sig over landet,
smudser alt det friske grønne,
kvæler alle spirer skønne,
stryger lavt, med giftstof blandet,
stjæler sol og dag fra egnen,
drysser ned, som askeregnen
over oldtids dømte by. —
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
