Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og hos våre store norske tonekunstnere som hentet sin kraft fra disse kilder,
har den norske musikk levd videre, skjønt negermelodier, som hadde tatt en
liten sving bortom Amerika, var på god vei til å trenge ut folkemelodiene i
byene, ja, endog oppover landsbygdene. I våre gamle norske folkedanser, som
springar og halling og andre, lever den gamle norske dansen videre, med røtter
så langt tilbake som før kristendommens innførelse. Skjønt også her var vi på
god vei utfor stupet. Eller tror noen at den ungdom som bruker sin fritid til,
med en mest mulig livstrett mine å svinge seg til hylende niggermusikk i de
merkeligste krumninger, egentlig har evne til å reise Norge i disse tider?
I våre dialekter i bygdene og hos de forfattere som har bygd på disse
dialekter, lever det gamle norrøne språk fra våre sagaer videre.
I våre bondeætter lever det norske vikingblod,
ikke hos innflyttere som bare kan telle et par generasjoner her i landet. Det
er på denne kultur og på dette blod det nye Norge skal og må reises. Torstein
Høverstad sier i sin bok «Norrøn Livskunst» at de ætter hvor norske mannsnavn
er blitt oppkalt i seks generasjoner bakover, særlig Tors-navnet, med sikkerhet
har ført tradisjonen ubrutt gjennom dansketiden. Det er denne sammenheng
med ætten som er grunnlaget for all norrøn livstro, og som vi må bygge på. Vi
må vite at vi ikke bare er et enkelt individ, men at hver en av oss er en del av,
et folkefellesskap. Vi er bare et lite ledd i en sammenhengende rekke av slekter,
som har båret og skal bære videre vår norske og norrøne kultur, fram igjennom
tidene, og at vi bare ved å se vår oppgave på denne måten, som et ledd i vår
ætt og det norske folks liv kan fylle vår plass i livet. Torstein Høverstad viser
og hvorledes kampen mellom den gammelnorske kulturen og kristendommen
har avspeilt seg i vår folkediktning, og at den vitner om den strid som har
stått i den norske folkesjel før den nye tro vant seier. Det er således en gammel
tro at en ikke må oppkalle en i ætten før han er død, og dette viser den gamle
tro at ætten lever videre i etterkommerne, og at
forfedrenes ånd og kultur lever videre i ætten.
«Serleg kjem dette fram i segnene um haugafolket, d. e. dei som bur i
haugane, d. e. ætta, ho som har garden sin på same tuftene, og liver midt millom
oss både heime og på stølen, som trår so etter å koma i samband med folka
på garden,» skriver Høverstad.
Han viser og hvordan eventyret om Askeladden i norsk folkediktning kan
føres tilbake til denne striden. Det er typisk at de to brødre som ikke blir til
noe heter Per og Pål.
«Det er ein type, men tvo mann, Per og Pål, mest som ein folkeleg humor
slær på at det skulle vera mange av det slaget. Upphavet til namna Per og Pål
er apostlane Peter og Paulus, kyrkja la mykje brett på å få burt namn som
235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
