Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
minte um heidendomen, serleg Torsnamna, og innføra kristelege namn som
Feter og Paulus i staden, so vart det etter kvart mange Per og Pål, d. e. mange
fedrar som hadde brote samanhengen med sine foreldre, heimen og ætta.»
Men Høverstad ser det ikke slik at man skal bryte med det som nå engang
er. Vi skal bygge videre, men knytte båndene igjen med det gamle, slik som
Aukrust så klart har uttalt det: «Sameine krafti i hamar og kross». Og
Høver-stad peker på de verdier som det norske folket har: «det heidne, norrøne
mannsidealet, det liver både i norsk sjæl og i norrønt åndsliv, frå det har me og kann
me få livsansvaret, mannsmodet, gjestevenskapen, rettvisa, d. e. dei store
dygdene som alle i ætta måtte eiga til å trygda æveleg sæla for daude og livande i
ætta. Frå kristendomen dessutan tenarhugen, det varme hjartelaget, guddomen
som far, menneskja som ei ætt.» På samme måten kan vi heller ikke sette en
strek over bykulturen, som i flere århundrer har vært den form hvori store
norske ånder har skapt uforgjengelige verker. Men den fremmede bykultur
må helt gå opp i den norske slik at det igjen bare blir en sterk, norsk og norrøn
kultur. Da først er Norge på kulturens område igjen samlet til ett. Da kan
dette eiendommelige, lille norske folket på nytt reise seg til en ny stortid, og
dets navn vil som i gammel tid lyse mellom nasjonene.
MINNETALE VED
CHRISTIAN SINDINGS BISETTELSE 10. DESEMBER 1941
Vi blir alle grepet av en underlig høytidsstemt følelse, når et av de
menneskers liv som har stått oss nær, er avsluttet. Og denne samme følelse griper
et helt folk, når en av dets store og skapende ånder er gått bort.
Ja, er han egenlig gått bort? For dem i folket som ikke kom i berøring
med mennesket Christian Sinding personlig, er han jo i dag like levende som
før. Han har et evig liv. Og slik er det jo i virkeligheten med alle mennesker.
De forsvinner ikke fordi om deres legeme dør. Innenfor ætten lever mennesket
videre i sine barn, som bærer dets karaktertrekk og egenskaper, ja, endog de
rent ytre menneskelige trekk, slik som den bortgangne selv har vært bæreren
av ættens åndelige og legemlige liv.
Men vi kan følge denne tanken videre: Hele vårt folk er en stor folkeætt,
som lever sitt eget liv. Det slektledd som lever i dag, fører de samme tanker
videre som våre forfedre har tenkt. «På hver fullbragt fortids skulder treder
framtids menn.» Hver enkelt av oss har fått i arv våre særlige evner og anlegg,
og vår oppgave i livet er å nytte denne skaperevnen vår fullt ut.
Du er sjølv eit emne gut.
Kjenn og skyn det, form det ut!
Glød det upp og blenk og kvess det
Frå ditt inste aller beste!
236
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
