Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Brothers som kom inn der og tok hovedtyngden av hvalfangsten. Et typisk
eksempel på virkningen var at her i Norge ble all margarin laget av plantefett
som Lever Brothers hadde kontrollen over, og av hvalfett som de også hadde
kontroll over. Da jeg var direktør for Hermetikkindustriens Laboratorium i
Stavanger framholdt jeg for De-No-Fa at det vilde være en fordel å bruke
norsk sildolje i større utstrekning til margarinfabrikasjon og til spisefett.
Grunnprisen på sild og sildolje var lav, derfor mente jeg det var riktig å få
den foredlet til spisefett, som vi kunde få høyere pris for og dermed gi fiskerne
i Norge bedre kår. Vi vet selv hvor dårlig det var blitt, for det var ingen som
vilde betale noe videre for norsk sild. Jeg henvendte meg altså direkte til
De-No-Fa og fortalte at vi hadde gjort forsøk og anbefalte at vi skulde bruke
dette sildefett i fabrikasjonen av norsk spisefett og margarin, og at vi på den
måte kunde sikre fiskerne høyere priser. Det vilde komme hele samfunnet
til gode. Jeg fikk det svar ordrett fra De-NO-Fa: «Vi kan ikke bruke det
svineriet». Det var ikke annet enn et bestilt svar, for det var ikke noe
svineri.
I dag brukes ikke annet. Selvfølgelig bør det ikke i margarin bare være
sildolje, det bør også være vegetabilsk olje. Men å bruke sildolje blir bedre
enn å bruke hvalolje. Det vises best av den margarin vi har i dag at det er
meget brukbart og ikke noe «svineri». Men det var noe svineri for Lever
Brothers og De-No-Fa, fordi de ikke hadde kapital i de norske fiskeriene.
Det er soleklart for ethvert menneske og for enhver norsk fisker som vil tenke,
at det ikke var noe annet enn kapitalens knugende hånd over fiskeriene som
var skyld i de dårlige forholdene, og på samme måte finner vi det i
utbyggingen av våre vannfall. Hvorfor ble de ikke utbygd? Det var jo ganske
soleklart at årsaken var at man måtte ha kapital. Den gang var det jo et rent
kapitalistisk syn på det hele. Det var gull eller et eller annet papir som
skulde til for at man kunde bygge ut et vannfall. Og ser vi på dem som eide
vannfallene, var det de store forretningstruster i London, New York og
Amsterdam, vesentlig jødekapital. Saken ble sett på slik: hvis vi bygde ut den norske
vannkraften ble det billigere kraft enn kullene og vi vilde konkurrere med
oss selv så vi tapte penger på den kapital vi har anbrakt annetsteds. Følgelig
gjør vi kapitalen som er nedlagt i de norske fossene død. Hvorfor bruker de
norske jernbaner kull, så det er meget vanskelig for oss å holde transporten
i gang? De går med kull fordi vi fullstendig var under pisken av England og
dets kapitalistiske innstilling. Vi skulde importere kull. Våre jernbaner skulde
gå med kull. Vi skulde ikke bygge ut fossene våre og bruke elektrisitet, og det
går tydelig fram av uttalelser av de ledende politikere i vårt land at de torde
ikke gjøre noe annet. Da vilde de risikere å få kamp med England, og i den
vilde en komme til å ligge under. Derfor damper jernbanene våre av sted
med kull og fossene renner unyttet i havet.
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
