Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kraftföravgiften
og det norske sildemelet.
Dertil kommer naturligvis den ting at en stor del av våre skipsredere var
interessert i kulitransporten med England og satte seg imot utbyggingen for
at de ikke skulde miste sine frakter med engelsk kuli. Det er ikke tvil om
at en av dem, Mowinckel, drev denne politikk for å kunne holde fred for seg
og sine venner, en egoistisk politikk som tok sikte på å fremme sine egne
interesser, et eksempel som det i vårt arbeid for å overbevise den norske arbeider og
fisker kan være godt å ta med. Og jeg kan trekke fram andre positive
eksempler, som no spørsmålet med sildoljen. Vi vet at det var ikke bare det
at sildoljeproduktene konkurrerte med De-No-Fa’s fett, men også med
De-No-Fa’s krafttor. Vi vet at det som ble igjen etterat man hadde vunnet ut fettet, det
var kraftfor. Det var linfrøkakemel og kokosmel og alle disse forskjellige
kraftforstoffer som vi bruker. På dette ble det som vi husker lagt en
kraft-föravgift. Da denne kraftforavgift ble lagt på, begynte bøndene å bruke
sildemel i større utstrekning. Og den norske regjering ble tvunget av trusten til å
legge kraftforavgift også på sildemelet for ikke å konkurrere. Og avgiften var
så stor at det førte til regjeringsskifte. Den gang regjeringen Mowinckel måtte
gå og bondepartiet kom, skyldtes det direkte jødetrusten i London, Lever
Brothers, at vi måtte skifte regjering.
Yrkesorganisasjonene.
Det er jo ganske naturlig at når forholdene var slike, reiste det
arbeidende folk seg mot dette. Ikke bare på den ene kant, men på alle kanter merket
vi det, og etter det gamle ord at samhold gjør sterk, så sluttet de seg sammen
for å verge sine interesser. Vi fikk da yrkessammenslutninger i praktisk talt
alle fag. Disse fagforeninger begynte hos industri-arbeidere og på verksteder.
Siden gikk de ut til alle yrker i dette landet, bondelaget, småbrukerlaget,
fiskarlaget, arkitektforeningen, lægeforeningen osv. Blant disse har naturligvis
landsorganisasjonen det største antall medlemmer, for der har vi alle
industriarbeidernes forskjellige fagforeninger. Men i alle disse fagforeninger, enten
det var landsorganisasjonens foreninger eller andre fagforeninger, var årsaken
til sammenslutningen overalt den samme: for det første kampen mot kapitalen,
for det annet ønsket om å fremme de faglige interesser. De to ting var
avgjørende, å sette faget høyt, å verne om faget og verge seg mot kapitalismen.
Overalt — i ingeniørforening og lægeforening — var det det samme. Disse
fagforeninger prøvde da å verne sine medlemmers interesser mot de store
misbruk fra kapitalens side, og da de oppdaget at dette ikke gikk uten at de fikk
politisk makt også, legger vi merke til at de prøver å gå den såkalte permanente
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
