Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men den lange unionstiden og den vold som var øvd mot den særegne
norske kulturs frie og naturlige utvikling hadde satt sine merker i det norske
folket. Universitetet var norsk; men kulturen og åndslivet var en avlegger av
det danske, og var og ble fremmed for det norske folket. Og så begynte den
lange assimilering av den danske kulturen i Norge, en prosess som enno ikke
er fullbyrdet. En rekke av våre forfattere har skrevet om denne splittelsen i
vårt kulturliv, som fikk sitt uttrykk i motsetningen mellom dansk og norsk
og mellom embetsmannskulturen og bondekulturen. Mest kjent er Garborgs
«Bondestudentar» som behandler motsetningen mellom de to kulturer i landet,
den norsk-danske eller «provinsdanske», som Garborg kaller den, og den helt
norske kultur som var bøndenes egen.
Det norske Studentersamfundet
i det forrige århundre.
I denne nasjonale kulturkamp stod det fram en rekke forskere ved
Universitetet som gjorde en stor innsats for vår nasjonale vekst. Omkring 1840 og
seinere var det særlig professorene Rudolph Keyser, P. A. Munch og C. R.
Unger som gjorde et grunnleggende arbeid for å spre kunnskap om vår gamle
norske historie og kultur. Det er for så vidt karakteristisk at disse nasjonale
historikerne, og særlig da P. A. Munch med sin sterke nasjonale innstilling,
også arbeidet for å få et norskere språk. Og Henrik Wergeland, som i den
tiden spilte en stor rolle i det akademiske liv i Studentersamfundet, arbeidet
etter samme retningslinjer, og spådde at Norge vilde få sitt eget språk før
«århundredet nedrødmer».
Det norske Studentersamfundet som ble grunnlagt i 1813, ble i det hele
tatt mer og mer det naturlige forum hvor alle kulturelle og politiske spørsmål
ble tatt opp til diskusjon. Her gikk da også bølgene høyt i unionstiden med
Sverige. Men det var ikke alltid bare den nasjonale vilje som kom til uttrykk.
I 1832 arrangerte studentene i Christiania et fakkeltog til ære for kong Karl
Johan. 200 studenter samlet seg i universitetsgården og marsjerte ned til
Paleet for å hylde kongen. Karl Johan takket og sa i sin tale bl. a.:
«Med særdeles Velbehag, med sand Rørelse, modtager jeg dette Beviis
paa den studerende Ungdoms Hengivenhed. Jeg har med en Faders Følelser
lagt Mærke til de heldige Virkninger, som Videnskabernes velgjørende
Indflydelse har frembragt hos de norske Studenter, og det har derfor været en
sand Tilfredsstillelse for mit Hjerte, at kunne give Eder et Beviis paa min
Omhu og Velvilje.»
(Det norske Studentersamfund gjennem hundrede år, bind I, side 202.)
Flaggstriden var også oppe i Studentersamfundet, og da det i 1835 ble
foreslått at samfundet skulde kjøpe inn et norsk flagg, ble dette av økonomiske
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
