Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grunner forkastet med to stemmers overvekt. Det ble da utlagt en
subskrip-sjonsliste og et tilstrekkelig beløp tegnet til anskaffelse av flagget.
Jeg skal ikke her komme inn på Universitetets og Studentersamfundets
historie i den lange unionstiden med Sverige. Stort sett gir det akademiske liv
et speilbilde av tidens kulturelle og politiske strømninger og den politiske
kamp som til glutt førte fram til oppløsningen av unionen i 1905. Norge var
da etter århundrelangt politisk formynderskap igjen trådt inn i de frie og
selvstendige nasjoners rekke.
De nasjonale røster ble ikke hørt.
Den unorske kampanjen tok til.
Man skulde ventet at akademikerne, den åndelige elite i landet, vilde følt
det store ansvar som dette la på dem. Men det motsatte var tilfelle.
Akademikerne så ikke i første rekke sin oppgave i å fremme det nasjonale og styrke
og befeste vår frihet, og å reise et sterkt vern om det nye frie Norge. Enkelte
nasjonale røster hevet seg, men ble ikke hørt. Om denne tiden sier en av de
få nasjonale ved Universitetet, professor Nikolaus Gjelsvik:
«I 1905 då unionen vart uppløyst, gjekk det sterke patriotiske bylgjor
gjenom folket. So det var i meste laget tykte mange, og kunde verta spelegt
for den danske traditionen her i landet. Det svenske kravet at
grensefestnin-gane skulde rivast, var då ikkje heilt uvelkome. Og sume av dei store bladi
våre stødde uppunder det meste dei vann. Ja, endå i den tid då utsendingane
våre heldt på og tinga med svenskane i Karlstad, stod det stykkje i sume
Osloblad, som bar i same leid. Eg la jamvel merkje til eit dikt som hadde til emne
kor stort og gjævt det var å riva festningane. «Da Ørjes siste skanse sprang».
Det var noko reint storvore! Den smikken på fingrane som det var å rive
festningane etter krav frå Sverik, var ein nyttig ting. Hjelpte til å døyva den
sterke patriotiske hugstemna hjå folket.»
Historikerne ved Universitetet har ført an i denne unorske kampanjen.
Således skriver professor Edv. Bull:
«Blandt norske chauvinister vakte særlig kravet om sløifning av
grense-festningene en voldsom forbitrelse, og arbeiderbevegelsen har grunn til å
minnes med skam at Arbeiderpartiets parlamentariske fører, Alfred Eriksen, var
med blandt chauvinistene.»
Etter hvert ble det moderne og fint i akademiske kretser å tale hånt
om forsvaret. Professor Gjelsvik minner om den presten som stod på
prekestolen og brisket seg:
«Går vårt folk til grunne, fordi det har lagt ned alt forsvar, er det en
død i skjønnhet.»
«Er det nokon som trur at det kunde finnast ein svensk prest som sa det
42
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
