Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
same når det galdt Sverik? Nei, å kalla den mest vanærlege endelykt eit folk
kan få, for «en død i skjønnhet», det er me åleine um.
Denne vesaldomen hev sakte sin grunn. Og grunnen er ein skade på
sjølve folkesjæli. Norsk andsvarskjensle vantar, eller norsk samvit som
Bjørnstjerne Bjørnson tala um eingong i ein annan samanheng.
Denne skaden på folkesjæli eller denne andsvarsløysekjensla for fridoin
og fedreland, ottest eg ligg i undermedvitet. Eg segjer ottast; for den skaden
som ligg i undermedvitet, er verst å få bøtt.
Sist i 5te vending segjer knappestøyparen til Peer Gynt: «Dig selv har
du aldrig været før, hvad skiller det så, at til gagns du dør.» Det er nettup
tingen. Og det er dette folket hev ei kjensle av.–-
Ei fedrelandslaus uppseding kann ikkje strafflaust drivast den eine
mannsalderen fyre og hin etter. I beate fall gjev folket seg til å drøyma um
fred og ingen fåre, og vil ikkje høyra på andre enn skravlarar som förar det
med illasionar.»
Etter hvert grep denne unasjonale og forsvarsfiendtlige ånd mer og mer
om seg i akademiske kretser. De som på grunn av sine evner og høye
utdannelse hadde plikt til å stå vakt om det norske og nasjonale åndsliv og den
norske friheten, sviktet fullstendig. Ja, det var beint fram akademikerne som
førte an i det nasjonale forfallet.
Den 1. mars 1925 feiret Det Militære Samfund i Oslo sitt 100-års
jubileum. Det hadde alltid vært god kontakt mellom Det norske Studentersamfund
og Det Militære Samfund, og Studentersamfundet sendte derfor et
lykkønsk-ningstelegram på 100-årsdagen. Dette telegram ble gjort til gjenstand for
interpellasjon i Studentersamfundet, hvor det ble protestert mot den slags hilsener
til militaristiske foreninger og dermedfølgende støtte for militarismen. (!)
Etter hvert ble Studentersamfundet formelig et arnested for
undergravingsarbeid mot alt norsk og nasjonalt. En marxistisk-jødisk, fedrelandsløs
klikk tok makten og beholdt den med en kort avbrytelse like til 9. april 1940.
Det var moderne og fint å kritisere og analysere alle kulturelle og
nasjonale verdier i samfunnet sønder og sammen på en «intelligent» og vittig
måte, så det til slutt bare var et hånlig flir igjen overfor de grunnverdier som
det nasjonale samfunn bygger på.
Grønlandssaken og Studentersamfundet.
Under voldgiftsretten i Haag i Grønlands-spørsmålet tok
Studentersamfundet aktivt del. Formannen dengang, universitetsstipendiat Johan Vogt, lot
arrangere et møte i den hensikt å latterliggjøre de nasjonale norske
synspunkter i denne saken. Han reiste ned til København for å be Lauge Koch
om å holde foredrag i Studentersamfundet, for å orientere nordmennene om
forholdene på Grønland. I den anledning lot han seg intervjue av den danske avis
«Dagens Nyheder». Han uttalte her at Norges interesser på Grønland var av
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
