Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er som man ser den samme hånlige, fedrelandsfiendtlige innstilling
som vi allerede har stiftet bekjentskap med hos Øverland og lians klikk.
En ånnen av de «store historikere» ved Universitetet var Halfdan Koht.
Denne nasjonale marxist er mest kjent for sin unasjonale innstilling både som
forsker og politiker. Et typisk eksempel er hr. Kohts innstilling når det gjaldt
å trygge den norske fiskerigrense for fiskerne:
«Innstillingen bygger på det som mer og mer er blitt norsk folkemening
i denne sak og som svarer til de nasjonale tradisjonene våre i de spørsmål det
her gjelder,» sa Koht, som alltid pleide å slå på de nasjonale strenger. «Vi
hverken vil eller kan gjenreise eneretten for disse fattige fiskerne til bankene
langt ute i havet, men inne ved land må vi søke å la dem få være i fred i
yrket sitt, vi må trygge dem med såpass sjøhelte at de kan leve noenlunde
menneskelig.»
Slik er det denne såkalte nasjonale akademiker hjelper de norske fiskere,
som hans parti med svulmende taler har lokket i sitt garn ved å love dem
«Arbeid, brød og frihet».
«Noenlunde menneskelig» er den ynkelige framtid han avspiser dem med.
En ånnen vitenskapsmann, prof. Johan Hjort er også kjent for den
nasjonale måte han har opptrådt på ved behandlingen av våre
fiskerigrense-spørsmål og andre fiskerispørsmål.
Ved en leilighet var professor Koht i Genf for å ordne med Norges
sanksjoner mot Italia. Han sa den gangen i kringkastingen:
«Når eg no skal tala her frå Geneve um det som hender i storpolitikken,
so vil eg segja frå med det same, at me som liver midt uppe i det, likevel ikkje
veit so svært mykje meir enn det som de alt har kunna lesa i blada heime.»
I sannhet en verdig representant for vårt land. Og denne mann har
sittet som preses i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, et akademi som
skulde forutsettes å representere det ypperste av de nasjonale, åndelige krefter
i folket. Ja, det gikk så vidt at våre historikere så sin oppgave i å bortforklare
nasjonen og det nasjonale i folket:
«Begrepet «nasjon» i moderne betydning, skapte bourgeoisiet seg i en
periode da det holdt på å erobre den politiske makt i de europeiske land.–
I Norge ble «nasjonalfølelsen» levende i og med bourgeoisiets økonomiske og
sosiale vekst i annen halvdel av det 18de århundre», sier Edv. Bull.
Det er en avgrunn mellom dette analyserende og nedbrytende syn og det
sterke nasjonale syn vi finner hos en av de få vitenskapsmenn som tenkte
norsk:
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
