Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Nasjonens kultur- og næringsliv organiseres i selvstyrende legaliserte
yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte og staten, under
statens kontroll. Et riksting av yrkeslagene organiseres og gis innflytelse på
rikets styre,» slik som det er uttrykt i vårt program, punkt 2.
Ingen programpost kan vel klarere gi uttrykk for folkets vilje enn
nettopp denne. Folket har jo allerede, gjennom en utvikling som har vart
gjennom årtier, vist at det ønsker slike yrkesorganisasjoner — hele vrimmelen
av organisasjoner i vårt samfunn er vel det beste bevis på at denne påstand
er riktig — og gjennom dannelsen av yrkespartiene, at det ønsker at disse
yrkesorganisasjoner gis innflytelse på rikets styre.
Desto utroligere er det at folket, når denne sak som en innen alle fag
har kjempet for i årtier, virkelig blir løst på en tilfredsstillende måte gjennom
dannelsen av organiserte yrkeslaug fast knyttet til staten, så setter de samme
folk seg mot en slik ordning. Det kan vel ikke være tvil om at folket her i sin
store masse er blitt grepet av den «massetoskeskapen» som professor Gjelsvik
skriver om:
«Når ein tåpeleg tanke hev teke ein større eller minder krins menneskje,
talar ein um massetoskeskap. Ein tysk professor segjer i ei av bøkene sine:
mot massetoskeskapen veks det ingi urt (gegen die Massendummheit ist kein
Kraut gewaehsen). Det er for det fyrste den sterke suggestive evna, som
massetoskeskapen hev. Dinæst er det den sterke motstandsevna, han hev mot alle
grunnar, som heng saman med vit og tenkjing. Når massetoskeskapen fyrst
hev sett seg rett fast, perlar vit og tenkjingsgrunnar av som når du slær vatn
på ei gås.»
Gjelsvik framholder også, at massesuggestionen kan bli så sterk at «det
er vandt å stå imot, endåtil for folk, som elles er både kloke og vitige og
upp-lyste,» og videre: «Når ein tåpeleg tanke hev teke den store masse av ein eller
annan grunn, so krev dei med den største utolsemd, at jamvel folk som er so
upplyste, at dei veit betre, skal slå fylgje og forkynna same tanke til
upp-byggjing.»
Er det ikke den slags oppbygging vi er vitne til i vår kirke om dagen,
hvor bisper og prester slår følge med massen og forkynner de samme tåpelige
tanker til massens husvalelse. Det er typisk for massesuggestionen, at den
skaper en usikkerhet som går langt utover det tåpelige. Det klassiske eksempel
er vel massene i Jødeland som hyldet Kristus for like etterpå å brøle
«korsfest! korsfest!» Et typisk eksempel fra vårt eget land er reaksjonen under
vinterkrigen 1939—40 i Finnland, da det norske folket i hele sin masse hyldet
Finnland og ønsket død over bolsjevikene, for så vel et år etter å rope akkurat
det motsatte.
Det er den samme massetoskeskap som har grepet en stor del av våre
lærere når de, istedenfor å tenke over at det som gjennomføres er deres
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
