Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eget program, innbiller seg at de anonyme sirkulærer som de finner i sine
postkasser er uttrykk for deres egen mening.
Det er denne massetoskeskap Ivar Aasen så slående har skildret i sitt
dikt «Symra»:
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.
D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt ikring
og sjølve gjera dei ingen Ting.
Og mot denne toskeskapen reiser Ivar Aasen sin røst:
Her spyrst no minst um kvat mange lika;
mot Rett og Sanning maa allting vika.
Det gjelder lite um tungt og lett;
det gjelder beinast um rangt og rett.
Kapitalen er arbeidslivets tjener.
Organiseringen av yrkeslivet er en nødvendig forutsetning for en
planmessig utnyttelse av landets muligheter. Men den forutsetter også en
omlegning av den økonomiske politikk. Etter det liberalkapitalistiske systemet som
ög var grunnlaget for demokratiet, var det kapitalens profitt eller utbytte som
avgjorde om et arbeid skulde bli satt i gang. Dette førte som vi vet til
arbeidsløshet, og til slike urimelige ting som såkalt overproduksjon, mens det
samtidig var tusener av mennesker som trengte varene, men ikke hadde råd til å
kjøpe dem. De arbeidsløse ble henvist til forsorgen fordi det var billigere å gi
folk bidrag enn å sette dem i arbeid.
Nasjonal Samling bryter radikalt med dette og ser i kapitalen ikke
arbeidslivets herre, men dets tjener. Produksjonen skal skje etter behov, og
målet blir å utnytte alle vårt lands rike muligheter, kraftkilder og råstoffer til
framstilling av produkter, dels for eget behov, dels til fremme av varebyttet
med andre land. Det er klart at under slike forhold vil det ikke bli tale
om arbeidsløshet i vårt land, heller om mangel på arbeidskraft. Ved dette nye
syn på kapitalen, og ved at bedriftene som samfunnsviktige organismer
vernes av staten, vil også grunnlaget for klassekampen falle bort.
Arne Garborg og den nye rikstanken.
Vi vil et solidarisk norsk folkesamfunn. Dermed menes et samfunn hvor
alle individer og alle yrker samarbeider, og hvor alle får en rimelig del av
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
