- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XII. Søndre Bergenhus Amt. Anden del (1921) /
275

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VALESTRAND HERRED.

275

er Iste led snarere genitiv af mandsnavnet Selir, sideform til
Seli. Eller det kunde være seli, sted, bevokset med silje.

Kvernenes, vistnok sammensat med «Kverna», som er navn
paa en lokalitet lidt vestligere paa samme ø (Vikøen), adskilt
fra Kvernenes ved en dyb vaag, i hvilken der er et skjær
udenfor en i vaagens længde udskydende lang tange. En mængde
navne paa holmer og skjær er sammensat med Kvern-. Disse
navne kan vel dels have sin grund i en sammenligning med en
kværnsten, dels have hensyn til brændingen, der ligesom maler
omkring dem.

Risøen, af ris (hris), ris, kratskog.

Natteroen, vel Knattaroy, sammensat med knpttr (genitiv
knattar), fjeldknat. Dette orel lyder nu i mange stedsnavne Natt,
ligesom Knapp har sideformen Napp.

Tranøen, af trana, trane.

Hatlevik, af trænavnt hasl.

Aga. Dette ønavn er omtalt under forklaringen af Aga i
Ullensvang.

Agasøsteren er en mindre ø ved siden af Aga. Systir (Søster)
er ikke meget brugt i stedsnavne.

Orrøen, af fuglenavnet orre, aarhane.

Klaksøen. Iste led er klakkr, klat, klump, i stedsnavne brugt
om en bergknaus, en top.

Veøen, af viör, skog, ved.

fljelmen, Hjalmr, hjelm, ståk, i stedsnavne brugt om et
saateformet fjeld. Er en liden, høi ø.

Koløen. Her har vel tidligere været brændt kul.

Hofstø, udtales Hokkste. Navnet skrives almindelig Hofstad.
Derimod henviser den nuværende udtale til en sammensætning
med stçö, baadstø, landingsplads. Men denne udtaleform
skyldes maaske sammenblanding i stedsnavne af stçö og staör, staöir.
Gaarden ligger ikke ved sjøen, men ved et vand, Storevatn,
hvilket taler imod at opfatte sidste led som oprindelig stçö.
Ialfald ved enkelte gaardnavne af navn Hofstad kan der anføres
grunde for, at deres gamle form har været Hofstaör, sammensat
med hof, hedensk tempel, saaledes at navnets betydning har
været: hovsted, tempelsted. Den omstændighed, at Hofstø er
nabogaard til Helland, Hclgaland, taler sterkt for at opfatte
Hofstø her i Fitjar som Hofstaör, d. e. tempelstedet (mindre
sandsynlig Hofstçö, d. e. tempelstøen).

Sæleviken er en vik ved sjøen. Derfor vel sammensat med
dyrenavnet sæl.

Jordnaaen, maaske Jord-Knoda, jordklumpen. Knoda,
deigklump, udtales i fiere dialekter uden k.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:43:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/12-2/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free