- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XII. Søndre Bergenhus Amt. Anden del (1921) /
379

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SAMNANGER HERRED.

379

Roen, rud, rydning.

Lauskar, Laugarskard, sammensat af skard, skar. Iste led
er Laug, navn paa det lille vand, til hvilket skaret fører ind.

Haukenes, Haukanes, af hauk, høk.

Gjerde, Geröi, indgjærdet jordstykke.

Heimsted alene. Heimste- betegner disse dale som liggende
nærmest bygden.

Slaatten, bestemt form af slaatta, hoslaatt.

Aldalen, vel Almdalr, sammensat med trænavnet almr. Paa
dalførets vestside vokser der nu alm, dog maaske ikke paa
østsiden, i det egentlige Aldalen.

Steinsland, Steinsland, synes her -at have navn efter en stor
iøinefaldende sten, som endnu ligger paa gaarden, medens en
mængde mindre stene, som tidligere fandtes her, nu er
ryddet bort.

Haga, nordre, Hagi, havnegang.

Tysse, indre, byssa, se under Skaanevik herred pag. 108.

Mulsviken, har navn efter en odde, mulen, muli.

Landsviken. Iste led er vel land i betydningen: jordeiendom.

Tveiteraas, kaldes Tone, Pi ’eitaråss, sammensat med gaarden
Tveits navn. Daglignavnet er dativ af tun.

Tveit, nordre, fiveit.

Xyutletræet. Xyutle- forklaredes som Ky utlø-, sammensat med
dialektens «utløa», en hølade i udmarken.

Gronsdal, Græningsdalr, sammensat med Græningr der har
været det gamle navn paa Grønsdalsvatn. Dette er benævnt
’efter de gronne marker, hvoraf det er omgivet paa østsiden og
nordsiden.

Kvitingen, Hvitingr, afledet af adjektivet hvit r, hvid. Er vel
egentlig navn paa Kvitingsvatn. Paa østsiden af dette styrter
en elv ned med 7 løb, som strømmer over i hinanden, naar elven
fører meget vand. Paa nordsiden falder der ud en fos,
Duka-fossen, som «viser sig som en bred, hvid dug». Hertil kan
fossens navn sigte, hvis det da ikke er Dukevøtn, hvorfra fossen
kommer, som fra først af er blevet sammenlignet med udbredte
duge. Til disse fosser, som falder i Kvitingsvatn, synes dettes
gamle usammensatte navn at sigte.

Høisceter, Høysætr. Navnet er snarere sammensat med sætr,
sæter, end med setr, opholdssted, bolig. Iste led er sandsynligvis
høy, hø, hvorved stedet vel egentlig er betegnet som slaattemark
under en ældre gaard.

Leitet-, leiti betegner i stedets dialekt en isoleret ryg med
dal paa begge sider.

Svensdal, vel Sveinungsdalr, sammensat med mandsnavnet
Sveinungr.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:43:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/12-2/0389.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free