- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIII. Bergen. Første del (1916) /
438

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

438

BEHGENS BY.

Domkirken, Korskirken og Mariakirken er fra middelalderen,
men Domkirken og Korskirken er meget forandret og delvis
ombygget, saa Mariakirken kan betragtes som byens ældste kirke.
Nykirken er bygget i 1618, men har brændt 3 gange, og er i
sin nuværende form opført i 1801. St. Jørgens kirke, der er
knyttet til St. Jørgens hospital, er opført 1702. Sandvikskirken
er fra 1881 og Johanneskirken fra 1894.

Domkirken hed tidligere Olavskirken i Vaagsbotn (Olafskirkja i
Vågsbotni). Den oprindelige kirke her var sandsynligvis af træ
og viet til St. Olav og nævnes først i 1181 i Sverres saga. Den
brændte i den store ildebrand i 1248.

Den yngre kirke, der var en langkirke af sten i
spidsbuet stil, opførtes af Haakon Haakonssøn og Magnus Lagabøter
i forbindelse med et kloster for Franciskanerordenen; ogsaa
denne kirke var viet til Olav. Den nævnes i byloven i
anledning af anordningen om vagthold og var altsaa færdig
før 1276.

Klostret laa vistnok søndenfor kirken og brændte allerede
1270, hvorefter Magnus Lagabøter gav ikke mindre end 700 mark
til dets gjenopførelse, den største gave, der kjendes, til noget
kloster i Norge.

Ved Magnus Lagabøters død 9de mai 1280 maa ialfald kirken
have været i brugbar stand, da han efter eget ønske blev
begravet i den. ,

1296 omtales klosterbygningerne som væsentlig færdige, men
klostret iudviedes dog først 1ste mai 1301 af biskop Narve.

Kirken brændte 1248, 1270, 1464, 1623, 1640, 19de mai
1702. Den restaureredes 1599, 1640, 1704 og 1880—83.

Efter Munkeliv klosters brand i 1536 blev kirken gjort til
stiftets domkirke, som den endnu er.

1547 forbøiede Geble Pederssøn kirkens taarn og foretog
flere reparationer.

Af den oprindelige kirke er der nu efter de mange
ombygninger, især efter branden 1702, egentlig kun levnet koret,
sakristiet, der nævnes i et brev 27de november 1309, og taarnets
nedre del. Det øvrige er nyt efter 1702.

Sakristiet indrettedes af Geble Pederssøn til domkapitel; det
restaureredes i 1621 og i 1870.

Oprindelig har kirken været en langkirke med
polygon-formet kor.

1393 blev en af vitalinernes høvdinger (Mekiuborg eller
Mecklenburg), der faldt under byens plyndring, begravet i kirken.
Ved udgravningerne 1880 fandt man ved den østligste pille i
sideskibet og nær søndre kors omgang en grav med skelet og et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/13-1/0454.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free