- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIV. Nordre Bergenshus Amt. Første del (1901) /
647

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BK FOLKNING.

«47

jen tan vorte tiki aav clei undejorske, aa va alt budde te bru.
Mann’n sprang in aa tok kniven sin aa kasta han yve brui; aa
mæ sama treiv han ho aa satte ho paa hesten, soleisi at ho
skulde holda beitle, aa han sat baka paa aa snudde seg aat
hesterøvi. Han hadde ett svær i haandi, aa hadde ikkje han
hatt da, so hadde dei vorte forkavla aav dei undejorske, fyre
dei forfylde dei laangt paa veg, aa vilde ta atte brui. Men ho
kom væl heimatte, aa bruasylve hadde ho paa seg, aa da sylve
va paa Hausa i laanga tie; siaa kom da in i prestgaren paa
bygdi, aa dar brann da upp ein gaang daa bygdaprestgaren gjekk
upp. (Ivar Aasen 1843, sognemaal.)

Jenter, som tages ind, trives undertiden vel, som denne
beretning viser:

Ruvellidna.

Paa Frettem va ei jenta, so va so aaversla vakker, at ho>
skulde vera makalause te sjaa. Ho vart kostiki aav dei
undejorske aa kom inkje meira igjen. Men da va maanga, so
baade-saag ho aa snakka mæ ho; fyre ho budde i ei laan, so dei
undejorske ha paa Ruvellidna, ein haug so æ skikka radt so da
va ei laan; aa dar hadde ho so aaversla godt, at ho vilde ikkje
heimatte, um ho hadde sloppe. Naar da va kriste folk, so gjekk
dar langsmæ aa kunde væra svoltne, so visste ho da, aa kom
ut mæ mat aat dei, aa dan so go va og; men daa ba ho dei
alti, at dei skulde tumbla da, før dei aat; da va so mykje, so.
dei skulde gjera Jeses kross yve da. (Aasen 1843.)

Tuserne kan undertiden være plagsomme med sit frieri som
denne beretning paa søndfjordmaal viser:

«Dar va ei Gjente i Aafjora, so ikje kunde faa væ i Fre
fy Tussa paa noke Set helde Vis, so ho torde mæ Nøinne væ
aaleine. Kvert einaste Kveld, naar ho sku i Floren aa mjelke,
kunde ho væ stø paa, at Tussen va dar. Dan Gjenta va no
ingjen Toske, ho. So segje ho ditte te Tussa eit Kveld : «Nei
kann du gjeve meg Raa fy Bjellekyra vaar: ho he faatt Elsk,
aa eg veit ikkje, ka eg ska gjere mæ hinne.» «Jau», svarde
han, «da ska eg segje deg; du ska smyrje hinne mæ Laanekross
aa bitte Tybast ikring. > — Toskehaue! da skynte ikkje da, at
da va taa Fulheit Gjenta spurde. — Men ho va ’kje seine mæ
te bruke ditte paa seg sjøl, maatru, aa slapp haanaa gjöre ho,
men sia haarde dei haanaa gaa aa syngje: Tybast aa Laane
gjore at eg myste mi Kaane!»

Det heder om hittfolket baade i Søndfjord og i Sogn, at de
ikke kan sige «k». En mand, som vilde blive kvit tusserne i
Skadalen i Dale i Søndfjord, kastede sig saa lang han var i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/14-1/0663.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free