- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIV. Nordre Bergenshus Amt. Første del (1901) /
656

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tf 5 tf

XORDRK BERGKNHUS AMT.

(paa Færøerne har hun endog 42 haler); ja ogsaa udenfor Norden
møder vi den samme ældgamle tanke, f. eks. i navnet paa
anførersken for den nordtyske rei, fru Rose, som betyder hoppe.
At huldrene har kohale, er almindelig bekjendt; den
gudbrands-dalske trollhulder, som kaldes Langrove, har hestehale, og naar
hun nævnes ved navn, mister hun sin fagre skikkelse, knegger
og viser sig som mærr.

Troldkjærringer, som rider paa en sopling, afløser i Nordfjord
paa en vis maade joleskreia, og de samles paa Hornelen, som
denne beretning viser:

Julenat og St. Hansnat samledes alle troldkjærringer i
Nordfjord paa Hornelen; der holdt de leik med Gamleerik. En
julenat skulde en troldkjæring reise til Hornelen, men vilde ikke, at
manden skulde vide det; derfor listede hun sig fra manden ud
af sengen, gik ind i stuen og satte sig paa en sovl og sagde:
Beine veien fram», og saa bar det op gjennem ljoren. Men
tjenestegutten havde seet det og gjorde efter, som konen havde
gjort med de samme ord, og ogsaa med ham bar det gjennem ljoren
og videre, til han kom til en stor flok med folk, og blandt dem
drog han kjendsel paa sin madmoder. Da var der en, som vilde
danse med ham, men han slog korsets tegn for sig. Da
forsvandt de alle, bare hans madmoder blev igjen. Hun likte ikke,
at hun var opdaget, og gutten vidste ikke, hvorledes han skulde
komme hjem, eller hvor han var. Troldkjærringen lovede ham
skyds, hvis han ikke vilde fortælle nogen, at hun var med blandt
troldkjærringerne. Og saa skulde han ogsaa love, naar han kom
hjem, at tage bidslet af hesten og slaa den over ryggen mod
øst. Saa gik det fort hjem.

Gutten bandt hesten efter bidslet, som man pleier, gik ind
og spurgte husbonden, om han vilde kjøbe en tobba (hoppe) af
ham. De kom overens om prisen, og gutten tog da bidslet af
hoppen og slog den over ryggen. Med det samme blev hoppen
til en kjærring, og manden saa straks, at det var hans egen.
Manden spurgte, om det ikke var hun, som laa med ham inat.
Troldkjærringen svarede, at det var den kvite gjeiten deres, som
laa med ham.

Utburden eller uthoren (paa oldnorsk ütburär) har en dobbelt
betydning, idet det enten betyder efterbyrden, i hvilken man har
seet et tvillingvæsen til det fødte barn, dels er det det i
dølgs-maal fødte barn, som er udsat eller kastet bort eller gravet ned.

De er især generende, naar de er udøbte, og de græder og
klager.

Vil man skaffe utburden fred, skal man døbe ham. Men
her indtræder den vanskelighed, at man ikke kjender kjønnet.
Naar man kristner slige, skal man derfor sige:

/

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/14-1/0672.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free