Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
524 *
NORDLANDS AMT.
gjeter, som gik omkring og nappede smaating, og han saa da
ogsaa, at der hang haandsnører ned fra skodden, der stod som
et tag. Naar en af gjeterne tog i krogen paa et af snørerne,
saa for den opover i skodden og forsvandt. Den gamle
forklarede, at haandsnørerne tilhørte guttens folk, og gjeterne var
den fisk, som de trak. Gutten kom tilbage til det sted, hvor
de havde hentet ham
I Friis’s eventyr fra Finmarken er der et andet eventyr,
som heder ulta-pigen eller huldrepigen.
Der var to gutter, som friede til samme pige. Pigen og
begge gutterne boede i samme stue og fiskede i samme baad,
men pigen syntes bedst om den ene gutten. Da de skulde reise
fra fiskepladsen, sagde den gut, som pigen ikke brød sig om,
at han havde glemt kniven, og saa bad han kameraten hente
den. Medens denne var borte, roede han afsted med pigen; han,
som blev igjen paa øen, holdt liv i sig ved at skyde fugl og
til jul lagede han sammen en hel stabel med ved. Julekvælden
kom der en baad til land, men det var ikke rigtigt folk, men
ulta-folk (huldrefolk). Der var et helt følge af dem, og to vakre
piger fik oie paa gutten bag vedstabelen og begyndte at fnise og
le. Gutten havde en knappenaal i det ene trøieærme, og da
pigerne nappede i ham, ståk han den ene i haanden. Hun
skreg, og folkene kom ud, men da de saa gutten, var alle væk
i et øieblik, undtagen pigen, som gutten havde stukket. «Nu
faar du tage mig til hustru,» sagde pigen, «du faar rige
skyldfolk». De levede sammen paa øen til vaaren, da de slåp over
til fastlandet med folk, som kom. Pigen vilde gjerne bosætte
sig paa det sted, hvor hendes forældre boede, og der maal te
gutten ud plads til huset. Om natten hørte han, hvor de li
uggede og hamrede, og om morgenen stod huset fuldt færdigt.
Næste dag maalte han ud plads til fjøset, og saa stod det
færdig, men kjør var der ikke. Saa reiste de til forældrene, og da
de skulde reise, sagde konen, han fik passe benene, naar de gik
over dørtærskelen. Netop da han gik over tærskelen, kastede
pigens fader en hammer efter ham, og den havde slaaet benene af
ham, hvis han ikke havde været saa rap. «Nu maa du ikke se
dig tilbage, for vi er kommen i hus,» sagde konen, men lige
ved husdøren kunde han ikke dy sig. Da var halvparten af en
stor buskap kommen indenfor gjærdet, men den anden halvpart,
som stod udenfor, var væk i samme øieblik.
Nøie knyttet til den lange række af beretninger om besøg i
huldrelande er ogsaa sagnene om et ufrivilligt besøg hos Guri
Kunnan. Kun er der her ikke tale 0111 usynlige huldreøer, men
om ubeboede, virkelige øer, hvor mennesker træffer sammen med
huldrefolk og useet er vidne til deres gjæstebud, ligesom hos tufte-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>