- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Anden del (1906) /
201

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KOSTHOLDET.

201

Som elvefinner maa betegnes endel finner langs Tana og flere
steder.

Elvefinnerne i Polmak har et hovedmaaltid om aftenen, det
kan være laks, ferskvandsfisk eller renkjød. De kjøber sit mel,
der føres op fra Nyborg om vinteren.

Befolkningen langs elven opover Tana og i Polmak maa
siges at leve godt, særlig naar laksen slaar godt til; hver mand
salter da baade en og to tønder laks til husbrug. Naar saa
hertil kommer en liden jordvei, der føder et par kjør, samt den
forholdsvis lette adgang til renkjød, bliver kostholdet godt; især
gjælder dette Polmak, hvor befolkningen — udelukkende finner
— staar sig godt, har gode boliger og gjennemgaaende rensligt
stel. Kystbefolkningen i Tanen, som først og fremst er henvist
til fiskerierne, er daarlig stillet, naar disse slaar feil, og
levemaaden og tilgangen af levnetsmidler bliver derefter. Det kan
ikke benegtes, at befolkningen ude i Tanens fiskevær staar
tilbage i det huslige stel for befolkningen langs elven og opover dalen.

Af laksen gjør eller gjorde finnerne rækling, ligesom
nordmændene gjør det af kveite; men rækling af laks er ikke saa
velsmagende som den af kveite.

Russefinnerne bruger en slags mad, som kaldes vuodjabæree,
og som lages af furubark, hakket og blandet med mel i
kjød-eller fiskekraft. De bruger ofte denne ret i vaarkniben, straks
efterat de er komne paa fiske, naar de har lidet mel.

Klædedragt. Den norske befolkning i Finmarken har ikke
nogen for den eiendommelig klædedragt. Dragten er i det hele
som hos fiskerbefolkningen langs kysten, naar undtages, at de af
og til kan optage enkelte klædningsstykker efter finnerne, naar
dette falder bekvemt, helst komagerne.

Klimatet fordrer, at man gaar varmt klædt, og beklædningen
er hensigtsmæssig, næsten altid flere uldtrøier, yderklæder af
vadmel, paa benene støvler eller komager.

Skindtrøie, skindbukse, sjøstøvler og sydvest bruges af fiskerne
som ellers i landet.

Finnerne har sin egen klædedragt, som oprindelig er
fjeldfinnernes, men som ogsaa benyttes med nogen forandring af
sjøfinnerne, og tildels ogsaa bruges af de kvæner, som bor blandt
finner. En klædning, mer eller mindre lig finnernes, bruges ogsaa
ofte af de nordmænd, som om vinteren reiser i Finmarken.

Finnernes klædedragt i sin nuværende form er gammel; men
den er vistnok fra først af tagen efter de mønstre, som de fandt
hos de folk, mellem hvilke de kom til at bo.

Maaske har den kjortel med bælte, som vore forfædre bar,
lignet finnernes kofte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:52:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-2/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free