- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Tredje del (1906) /
71

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KOUTOKEINO HERREI). 91

Omkring Moskohalvarre gjør elven og dalen en voldsom sving,
Moskohalsvingen, saa at den fra sydlig faar en næsten nordlig
retning; senere bliver retningen mere østnordøstlig indtil det første
beboede sted Moartasj, ca. 12 km. ovenfor Koutokeino kirkested.

Strækningen fra Moartasj til Koutokeino kirkested er ikke
ensformig. Her er birkeskog i skraaningerne paa begge sider af
elven og hvide fjelde i baggrunden; snart sees en «krake» fuld af
hø, snart en fiskergamme, hvor finnerne om sommeren opholder
sig, medens de fisker i elven, og i slaatonnen, naar de høster
sine udslaatter; snart sees et stillads af dem, fjeldfinnerne bruger
nær sine telte til at opbevare sine sager paa.

Selve Koutokeino kirkested, 2ti4 m. o. h., er trist, øde og
nøgent, beboelsen tynd og spredt. Den smule birkekrat, der
endnu staar igjen oppe i bakkerne, kan neppe kaldes skog. Rundt
om den lille rødmalte kirke, der ligger høit oppe paa en
sand-mæle, staar nogle vakre birketræer.

Fra Koutokeino nedover eller nordover er dalføret vidt, og
i dalbunden er der en række af sjøer eller rettere udvidelser af
elven. Fjeldene træder mere tilbage, saa landet er ikke høit, og
der er hist og her birkeskog, som oftest er tynd. Dalbunden
sænker sig overmaade langsomt; en større foss er der i
Koutokeino kun et sted, nemlig før man naar indsjøen Golddemjavrre:
fossen her heder NieiddagorSSe (Pigefossen), hvis fald er ca. 10 m.

Længer nede ved Altenelven nedenfor det sted, hvor bielven
Matsejokka falder i, ligger Matse paa elvens østside, hvor der før
har ligget et i missionstiden 1721 opført finnekapel, der hørte
til Alten- -Talvik præstegjeld. Det blev nedlagt 1778, da
menigheden kom til Koutokeino sogn efter grændsereguleringen i 1751.

20de juli 1778 skriver biskopen til provst Jersui: «4 smaa
vinduer, en liden klokke samt den kalk og disk, som tilhører
Masi forfaldne kapel, tillades fremlagte til det nye opbyggede
forsamlingshus i Karasjok.» Menigheden var for det meste
bortdød, og den øvrige rest dels flyttet til sjøen, dels lagt til
Koutokeino kirke, saa at kapellet ikke mere brugtes.

Tomten efter kirken ligger nu i en birkelund.

Dalføret, der i Koutokeino hele veien ligger noget over 200
m. o. h., bevarer sin karakter med vid vandfyldt dalbund længer
nordover gjennem sjøerne Ladnatjavrre og Virdnejavrre til henimod
grændsen mod Alten; her kniber dalføret sig sammen, og elven
løber ind i Alten i et gjel saa trangt, at det er helt utilgjængeligt.

Landet paa Koutokeinoelvens vestre eller venstre
side er mod vest begrændset af Tromsø amts østgrændse,
medens det mod nord grændser til Alten.

Her er to hoveddalfører Matsejokkas og Tsjabardusjokkas, hvilke
begge med sine elve først har retning mod syd og saa bøier

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:52:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-3/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free