- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III: Kristiania. Anden del (1917) /
32

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32

KRISTIANIA BY.

fattighus, hvis gods anvendtes dels til vedligeholdelse af
bygningerne, dels til lemmernes underhold. Det blev i 1532 forlenet til
Morten Krabbe.

Et St. Jørgens hospital (hospitale leprosorum) for spedalske
forekommer 1301.

• Mariæ hospital paa Hovin ved Oslo kaldes og Hofvinar spital.
Hospitalet har hort under Akers kirke, som hørte under
Nonnesetr. Heraf dets navn Mariæ hospital, kaldt Hofvinar-, thi
Nonnesetr i Oslo var viet Maria.

De to sidste hospitaler laa udenfor byen.

Nær ved Mariakirken laa ogsaa det af kong Haakon V stiftede
hospital (Jjarßndahüs) for syge og vanføre hirdmænd. Dette hus
maa søges i Oslo Strandgate eller i dens nærhed, og der var
længe en gammel fattigstue. Dennes bygning var vel bygget
1778 af Ladegaardens eier, men en indskrift over doren viste,
at stuen var ældre, og der er meget, som taler for, at den
var en levning af hint kongens {tarfindahüs. Den laa paa en
tomt, der maa have tilhørt kongens rige kapel Mariakirken ;
Ladegaardens grund var netop denne kirkes, som ved reformationen
lagdes under kronen og Akershus slots regnskab, og heraf kan
man da forklare sig, at Ladegaardens senere private eier havde
overtaget pligten efter Mariakirken, og at kronen senere
vedligeholdt dette fattighus.

Den nuværende Bispegaard ligger paa det gamle
Olavs-klosters grund. Klosterets grund med huse har vistnok tilhørt
Oslo domkapitel, som kongens gave fra 1542 eller 1546. Ikke
desto mindre lykkedes det biskop Frants Berg i 1552 at faa til
sig og sine arvinger som privat eiendom den østre klosterfløi
med den tilstødende jord, der tidligere havde udgjort en del af
klosterets kirkegaard.

Efterat Frants Berg i 1580 havde faaet afsked, vedblev
han at bo i sin gamle residens, der var hans private eiendom.
Efter hans død kom haus eiendomme til hans arvinger.

Da mag. Jens Nilssøn blev biskop i 1580, var der ingen
bispegaard i Oslo.

Det paalagdes nu lensherren paa Akershus at bygge «en
gaard og residens» til biskopen i Oslo; hvor denne gaard var,
vides ikke.

Der var efter dr. A. C. Bang en egen bispegaard fra ca.
1584 til ca. 1623. Denne gaard var residens for biskoperne mag.
Anders Bentssøn Dalen (1601—08), mag. Nils Claussøn Senning
(1608—17) og i de første aar af mag. Nils Simonssøu Glostrups
embedstid. I 1622 fik biskop Glostrup en kongelig skrivelse,
udstedt i Bergen under kongens ophold der paa herredagen,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-2/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free