- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III: Kristiania. Anden del (1917) /
280

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

280

KRISTIANIA BY.

at lære eleverne at lægge eftertrykket rigtig. Man søger i den
njreste tid at undgaa at flytte akeenten over, fordi dette kan
tolkes som en frugt af uvidenhed.

Særegen for Kristiania er betoningen af somme verber i
forbindelse med en partikel, som forbindelsen luk op, kom hid, se op.
Der siges lökk-opp, kömm hitt, sé-op, istedetfor lokk-öpp, komm-Mtt,
seop.

Vestlændinger finder saadan betoning meningsløs , de opfatter
adverbiet som det logisk vægtigste led, meu østlæudingerne
lægger hovedvægten paa verbet 1 kristianiasproget er denne
betoning gjennemført i vulgærsproget og i daglig tale.

De gamle former kraup, fraus, braut svarer til skriftsprogets
krøb, frøs, brød; men i vulgærsproget er dette blevet til krøip,
frøis, brøit.

De gamle former plog, skog er blevet til plan, skau.

Ord, som ender paa vn, som navn, oldnorsk nafn, faar
former paa mn, som namn. En af undtagelserne er ovn, der er
blevet til omm, vistnok fordi man har opfattet omn, som ommen
som en bestemt form af omm.

Ord, som ender paa rd, som ord, bord, udtales som det var
et tykt l og er blevet til ol, bol.

I norske ord paa -tn, som vatn, botn, skriftsprogets vand,
bund, har vulgærsproget gjennemført formerne vann, bonn.

I gatesproget er der mange nye bøiningsformer hos
verberne; mange verber har dobbelte former, idet de bøies baade
sterkt og svagt.

Præsens participium dannes ved endelsen enes eller -anes,
saaledes gaaenes, flyanes, itanes (spiselig).

Ved de sterke verber er der i den vulgære bytale den
eien-dommelighed, at infinitiv og perfektum particip altid har samme
vokal. Landsmaalet bøier f. eks. saaledes .

Infinitiv. Præsens. Imperfektum. Particip.

taka tek tok teket

draga dreg drog dreget

Kristiania vulgærsprog har:

Infinitiv. Præsenn. Imperfektum. Particip

ta tar tok tat

dra drar dro dratt

Her er vokalen a baade i infinitv og fortids particip, medens
i landsmaalet a er ombyttet med e.

En anden særegenhed ved verber er, at bytalen altid har
samme vokal i præsens indikativ som i infinitiv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-2/0292.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free