- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Tredie del (1918) /
472

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

472

KRISTIANIA BY

] hans tid blev haven vistnok udvidet i den da saa moderne-

engelske stil, slig som tilfældet var med en stor række norske,

anlæg netop i disse aar.

I 1790 kjøbte Bernt Anker Frogner. Efter ham fik
brodersønnen Morten Anker, dod 1838, Frogner, hvor han førte et stort
hus, før de mange falliter satte ind i 1820-aarene.

Frogner gaard er før omtalt (bind I, pag. 129).

Den mest bekjendte have i Kristiania var haven paa
IJlle-vaal. Den var anlagt i 1760—70-aarene af den danskfødte
generaldirektør J. L. Lengnick, som eiede gaarden. Haven var anlagt
i italiensk-fransk stil En del af haven var udarbeidet i
regelmæssige blomsterkvarterer, kantet med klippede buksbomrabatter.
En del af haven lod John Collett bearbeide i stor stil, da han i
1793 var blevet eier af Ullevaal. Hans haveanlæg var i engelsk
stil, og den var rig paa templer, grotter, paviljoner og
monumenter. Den er skildret af mange norske og udlændinger, som
deltog i de luksuriøse fester der.

Det Collettske anlæg er nu ødelagt, men det ældste,
regelmæssige anlæg fremfor huset er bevaret, omgivet af rækker af
gamle syrintræer.

Ved opkjørselen stødte man paa en træbygning, lignende
en kirke, og en smedje, hvorpaa stod skrevet: «Vulkans Tempel.»

Der var et kapel helliget Bacchus, hvor der blev skjænket
vin, og et kapel for Ceres, hvory man en gang fik ost, en anden
gang pæremost og mjød.

Der var et «caroussel-spil», hvor damer og herrer efter musik
blev dreiede om i en gynge.

Der var en række andre paviljoner, hvoraf flere var prydede
med buster af berømte botanikere.

En florapavillon havde form af et tempel

Videre var der et tempel med en statue for «venskabet»,
hvor man pleiede at drikke likør, og et med en møbleret salon,
opført til ære for den egteskabelige kjærlighed. En stor paviljon
var «Erkjendtlighedstemplet», som havde form af et hvidt
søile-baaret tempel i klassisk stil.

Der førte en bro fra en knaus til toppen af et træ, hvor der
var et hvilested.

Der var vanddamme og bassiner i haven. Midt i en af
dammene laa en ø. Derhos var der karudsdamme og et par store
fiskedamme.

Der var et «italiensk marmorbad», hvor der blev serveret
forfriskninger som is og appelsiner. Videre var der
schweizer-huse og grotter. I en granlund laa en grotte, hvis vægge var
besat med muslingskaller. Her blev madeira eller malaga serveret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:35:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-3/0484.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free