- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Fjerde del (1913) /
36

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36

KRISTIANS AMT.

Tomter, gammelt navn Tomtir, flertal af en sideform af tupt.

Brenner, gammelt navn Brennur, flertal af brenna, sted ryddet
ved brænding.

Toppen maa have navn efter sin beliggenhed øverst oppe
paa en høide.

Rustaden, gammelt navn Ruöstaöir, rydningspladsen.

Engum, gammelt navn Engjum, dativ flertal af eng.

Torstuen kommer af mandsnavnet Tord (fiérör).

Hasli, gammelt navn Hçsluliö, sammensat af lift med
elvenavnet Hasla, som er dannet af trænavnet hasl og har havt ikke
liden udbredelse.

Taajet findes oftere som navn paa mindre eiendomme paa
Østlandet, mest dog i formen Tajet. Forklares af taag,
kvægfold, indhegnet teig i en eng, og sættes i forbindelse med
oldnorsk tå, vei, aaben plads.

Alund. Hvis stedet, som ikke synes at være angivet paa
rektangelkartet, ligger i nærheden af de øvrige brugs-nr., kan
navnet maaske være fællesordet alun. Efter meddelelse af dr.
H. Reusch skal der findes en forekomst af alunskifer paa disse
kanter.

Ljøsne har almindelig været skrevet Jøstne, oprindelig form
Ljösnir, flertal af et hunkjønsord ljosn, der maa være dannet af
verbet Ujsa og betyde lysning, maaske om lysning i skog.

Gilleraasen, gammelt navn Gildruåss, af gildra, der bruges
om fælder og lignende indretninger til fangst af vildt.

Drugsjordet staar vel i forbindelse med adjektivet drjug, paa
nogle steder udtales drug, maaske i betydningen slem, svær,
vanskelig at bestille med.

Kraakhovedet er en skog. Egentlig navn paa et fjeld, som
er bleven sammenlignet med en kraakes hoved.

Snertingdalen har to kirker, Segaard kirke nede i dalen og
Nykirke kirke oppe i dalen.

Segaard kirke er opført i 1785 og er en korskirke af
tømmer med 400 siddepladse. Den undergik en hovedreparation
i 1884.

I stiftsbogen nævnes kun én kirke i Snertingdalen, og i Jens
Nilssøns visitatsbog siges udtrykkelig, at Segaard var eneste
anneks. Kirken har vistnok været til i katholsk tid, og dens
navn har da været Siggagarös kirkja.

Nykirke kirke er en langkirke af træ, opført i 1871 efter
tegninger af arkitekt Nordan den ældre. Den har omtrent 300
siddepladse og staar paa gaarden Søndre Aalset. Den tidligere
kirke var en korskirke af tømmer, opført i henhold til reskript
af 9de juli 1700 paa gaarden Kirkerud, hvor der ifølge reskriptet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-4/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free