- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Fjerde del (1913) /
119

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VESTRE TOTEN HERRED.

119

Lesterud, maaske gammelt navn Leistaruö. Der findes en del
navne, der synes at være sammensat med oldnorsk leistr, sok,
strømpefod. Da de fleste af disse navne sees at betegne høider,
kan det tænkes, at leistr er brugt i navne paa saadanne efter
deres lighed med en menneskelig fod; «Læsten» findes endnu
nsammensat som fjeldnavn paa et par steder. Til disse navne
hører maaske ogsaa Lesterud her; gaarden ligger paa en høide.
Da leistr findes brugt som tilnavn, kunde man ogsaa tænke sig,
at en ellers ukjendt sideform af dette tilnavn leisti kunde ligge
til grund for dette stedsnavn.

Kallerud, gammelt navn Karlaruö, af mandsnavnet Karli.

Nærstein kan være et i nyere tid dannet navn. Hvis navnet
er gammelt, kan man maaske tænke paa et oprindeligt Nafarsteinn,
sammensat med genitiv af nçf, hjørne af et laftbygget hus.

Øfstaas, gammelt navn Ø/sti Åss, den øverste Aas-gaard.

Gjestrum er sammensat med heimr. Da det ikke er rimeligt
at sætte disse navne i forbindelse med fællesordet gestr, gjæst,
eller med mandsnavnet Gestr, bliver det sandsynligt, at et
elvenavn ligger til grund, og da vel det i Tinn endnu bevarede
Gøyst, af gøysa, sætte i sterk fart. Den oprindelige form her
bliver altsaa sandsynlig Gøystareimr. Efter S. Bugge er formen
her maaske heller Geistareimr af et elvenavn Geist. En af Bøvras
kildeelve findes i nærheden.

Rud, gammelt navn Ruö, rydningen, klokkergaard.

Aaserud, gammelt navn Åsuruö, af kvindenavnet Åsa.

Skauverud staar maaske i forbindelse med oldnorsk skauf,
kvast, dusk, især om rævens buskede hale, formodentlig da
gjennem et deraf dannet tilnavn, har almindelig feilagtig været skrevet
Skougerud.

Klavesbøl kommer af mandsnavnet Klaus (Klaves).

Nesterud, gammelt navn Neztaruö, den nederste rydning.

Foged-Narum, gammelt navn Nöreimar, sammensat med heimr.
1ste led maa være nor, trangt vandløb, snævert sted i elv eller sjø.

Haug, gammelt navn Haugr, haug, høide.

Paaiset, nedre og øvre, gammelt navn Pålssetr, af mandsnavnet
Paal (Påll).

Blien er af ukjendt betydning, maaske af adjektivet bUör,
blid, t. eks. brugt om udsigten.

Stikbakke kommer maaske af stikka, i betydningen pind, som
nedsættes i jorden til et mærke.

Glæserud. 1ste led kommer vel af en stamme glæs-, som
haves i det oldnorske verbum glæsa, smykke med noget glimrende,
og adjektivet glæsiligr, glimrende, blændende, og som har havt
betydning af: skinne, glitre, ligesom gljå. Anledningen til navnet
er maaske at søge i en eller anden eiendommelighed ved stedet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-4/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free