- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VII. Jarlsberg og Larvik Amt. Tredie del (1915) /
276

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

276

JARLSBERG OG I.ARVIK AMT.

Kringlaasen, «den runde aas», af kringla, kreds, ring.

Mærrapanden. Maaske noget i situationen kan have ledet
navnegiverens tanke lien paa en hests pande, mulig et berg.

Hole, gammelt navn Holl. Formen udgaaet fra dativ höli.

Gutu, gammelt navn Gata, vei. Formen udgaaet fra dativ
gatu, gohi.

Klauvstad, gammelt navn Klaufastaöir. Ordet klaufi findes
brugt som tilnavn, men det er vel rimeligst at antage, at det
ogsaa har været brugt som mandsnavn.

Til Klauvstad hørte to betydelige vandfald, hvori var en
hjulmølle, kvernkaller og en sag.

Eikeberg, gammelt navn Eikaberg, sammensat med eik, ek;
hyppigt gaardnavn i de lavere egne paa Østlandet, særlig om
Kristianiaf jorden.

Kornbole er vel Kornbæli, sammensat med bæli, opholdssted,
bolig. Kornbol Andes anført som fællesord betegnende : en gaard
med hensyn til dens (gode eller slette) kornavl. Udtaleformen
-bøla kan ogsaa opfattes som kornbyrde, kornkasse, kornkiste;
et saadant navn maatte vel sigte til god kornavl paa stedet.

Rødløs. Navnet er sammensat med en afledning af
adjektivet lauss, som udtrykker en mangel paa det, som 1ste led
betegner. 1ste led maa være en genitiv Bøyöu, vistnok afledet
af adjektivet rauör, rust paa græs og korn, og navnet
Bøgdii-løysa vilde da betegne gaarden som et sted, hvor der ikke
kommer rust paa korn eller græs.

Foss, gammelt navn Foss, fos; veien gaar her over Bremsa.

Lærum, nordre, mellem, vestre og østre, gammelt navn Leireimr .
sammensætning af heimr med det hyppig brugte elvenavn Leira,
her nu Leirelva, ved hvilken gaardene ligger.

Budderud, gammelt navn Buddaruö, af et mandsnavn Buddi.

Borgen, gammelt navn Borg. Gaarden ligger oppe i den
aas, som begrændser dalforet mod ost; der er ikke fundet
levninger, som kunde tyde paa, at her har været en «bygdeborg».

Asken, gammelt navn Askr, ask.

Fostvet ligger ved en fos i Sandeelven. Sidste led er ßveit.
dette ord har vel her betydningen slaatteng eller rydning.

Gran, gammelt navn Grçn, trænavnet gran, brugt som
gaardnavn.

Skjøl, nordre, vestre og østre, gammelt navn Skeidiolf,
sammensat med holf, som kan betyde hulning, rundagtig fordybning
mellem bakker eller bjerge. 1ste led er vel skeiöi, med samme
betydning som skeiö, bane til kapløb eller kapridning. Skeidiolf
skulde da betyde: fordybning i eller ved en rendebane. Gaarden
ligger oppe paa en isoleret del af en moræne, og holf kan betyde
hvælving og være brugt om hauger, maaske af en særlig form.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:38:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/7-3/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free