- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / IX. Nedenes Amt. Første del (1904) /
567

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BEFOLKNING.

567

andis forbi o tok da mæ si. Strakst etti kjerne tussen o
ville ha da atte; men mannen ville inkji gjeve da fraa si. Tussen
truga daa mæ o settje ell paa stoga; men daa de for ti aa
rjuke av lopte, vartte mannen rædde, o gav tussa atte de ’an
ha tekje fraa ’o, ko barre en liten kaapaarheste Den fekk ’an
have, o la tussen ti: «Solengji den æ paa Rikji, ska der vare
rikdom.» O de vartte der au. Men so va der en Rikjismanne,
sum selde kaapaarhesten ti en austmanne, o daa gjekk de raint
ut for fokkji paa Rikji.»

Paa Spjot, en støl under Homme, ligger kreaturerne aldrig
stille. Bedst som det er, farer de op, som om nogen ståk dem,
flytter sig og bliver ved saaledes, til de kommer i udkanten af
stølen. Før læste de over dem og passede kreaturerne fra kvelden.
Da en mand sovnede af, vaagnede han først, da tusserne raabte
i munden paa hverandre: «At toddin!» (til furuen). De slåp ham
først, da han reiste paa sig. Der er en utænkelig stor furu paa
stølen.

Mannen sum fiska.

De va en manne, sum sat o fiska aust mæ Vætings-tjønnæ.
So kaam der en graaklædde gute o sette seg innmæ ’an o fiska.
So lengji guten sat der, bait de so titt ’an kunn’ kaste upp.
Men daa ’an raisti, fekk mannen inkji mai fiske.

Um a liti bil, let da upp a dynn i Vætingshaams-fjøddi
ende baint ovafyre der da sat, o ’an saag da stoytte ut
fiske-vatni, de da ha skjylt fiskjen i. — Og kvæ sum kjerne der,
kan sjaa, at de æ liksum a dynn i fjøddi enno.

Tusse-gjentunn.

Aust aa heiæ æ en stoyle, sum da kaddar Syrdalen, o
neafyri æ so slette noko stea.

En sunndage her va so gott veir, sat alt fokkji aa stoylen.
Daa da sat der o glaapti, blei da vare tvo gjentu, sum dansa.

0 haari hekk so sitt o breitt o va so gult og vent. Mæ da
dansa, so kvo da og sai: «No hev mi vore paa Verelands-stea,
der kraakune dansa og skjerane kvea.» Men um a liti bil, so
kaam da burt.

Tussann.

Gunnaar Kolls’us fanga en tussi aa heiæ, o stengd’ ’an inn

1 basstoga — han ha vore paa stoylen, Gunnaar, o va i
heimvegjen atte. Der va daa ting-sta aa Kvaali. So leia ’an
tussen der ne o spurde skrivaren koss ’an sill’ fare — um ’an
sille settj’ ’an. Skrivaren gloddi, o tottist alli vite noko ting.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:40:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/9-1/0585.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free