Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et verdensspråkprogram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da idéen om et verdensspråk ble gjenopplivet i annen
halvdel av det 19. århundre, tok den en ny form.
Forkjemperne for den krevde nå istandbringelsen av et
meddelelsesmiddel bygd opp på såkalte avitenskapelige
prinsipper». Ifølge Encyclopædia Britannica var der
inntil slutten av 1920-årene blitt gjort propaganda for ikke
mindre enn omtrent to hundre kunstspråk. Storparten
av dem nådde riktignok aldri ut over prosjektstadiet,
men ikke få er blitt utarbeidet i enkeltheter. Også
mellom artifisielle fenomener finner vi imidlertid en kamp
for tilværet som bare de best skikkede greier seg
igjennom. På dette område er det i øyeblikket bare to som
ennå viser livskraft: esperanto og dets forenklede form
ido. Men propagandaen for en kunstig løsning av
problemet har gjort et visst inntrykk, og i siste utgave av
Encyclopædia finner vi følgende lovtale over planen:
“Den moderne verden tenderer mot å favorisere den
løsning som ligger i et artifisielt språk, fordi et slikt
språk erfaringsmessig er lett i bruk og fordi det ikke
støter noen nasjonalstolthet.»
Et mer usant utsagn er aldri blitt offentliggjort i en
berømt publikasjon. «Den moderne verden» har aldeles
ikke «favorisert» noe kunstspråk. Ingen dikter synes å
ha valgt esperanto eller ido som sitt språklige
instrument; deres litteratur består i nesten overveldende grad
av oversettelser og propagandaartikler; ikke noen
mellomfolkelig avtale er blitt sluttet i noen av dem, og vi
hører dem aldri talt spontant. De er tause språk. Så
vidt en kan se består deres største landvinninger i en
anbefaling for esperanto i et memorandum
offentliggjort av Folkeforbundet og i en eller flere resolusjoner
vedtatt av internasjonale kongresser etter 1925. Men
sørgelige erfaringer har lært oss at Folkeforbundets
publikasjoner og resolusjoner fra internasjonale kongres-
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
