Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et verdensspråkprogram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tikk; både det særegne alfabetet og det særegne
fonetiske systemet på russisk legger dessuten alvorlige
vanskeligheter i veien for nybegynnere som ikke er filologer.
I tillegg til disse mangler kommer at både kinesisk og
russisk er rent nasjonale språk, mens engelsk alt blir
brukt som hjelpespråk av millioner. Enda mer
avgjørende er det at kinesisk bare er et asiatisk og russisk
bare et eurasisk språk, mens engelsk, foruten å være
eurasisk, også er amerikansk, afrikansk og australsk.
Dessuten har engelsk enkelte store tekniske fortrin
som et verdensspråk. Det har en enkel og lett
grammatikk. Ikke noen som gjør et ærlig forsøk på å lære
grunnelementene i det, støter på uoverkommelige
vanskeligheter. Samtidig er engelsk umåtelig rikt og byr på
et utvalg av adekvate uttrykk på alle felter av
menneskelig tenkning og samkvem. Det er et språk for
hjertet likså meget som det er et språk for hjernen.
Ordforrådet inneholder både latinske, nordiske, teutonske
og franske elementer, slik at engelsk er forbundet med
alle hovedgruppene av de nordvestlige språk. Det har
den samme klassiske styrke og klarhet som latin, men
det er samtidig smidig og bøyelig som det moderne
menneskesinn. Det har bare én alvorlig mangel: det er
vanskelig å uttale for enhver som ikke har vennet sin
tunge til det helt fra den første barndom av. Men blir
engelsk antatt som universelt språk, vil der i løpet av
kort tid bli skapt tillatte dialektiske intonasjoner og
uttaleregler. På samme måte som vi nå har et
Oxfordengelsk og et Boston-engelsk, vil vi da få et kontinentalt
engelsk, og Pidgin-engelsk har alt lagt grunnlaget for
en stens dialekt. Dessuten vil det i fremtiden
antagelig bli meget lettere for utlendinger å venne seg til det
engelske tungemål enn det tidligere har vært, for i våre
dager er to nye momenter kommet til for å hjelpe: det
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
