Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grunnlovens ånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er alminnelig blitt sagt at rettighetene ble fordelt
mellom tre sstatsmakter». I virkeligheten har vi fire.
For det første er det Kongen, som dog bare opptrer som
«statsmakt» når han beslutter i sitt råd. For det annet
er det Stortinget. For det tredje er det domstolene med
Hoøyesterett og Riksretten som sine øverste organer.
Men for det fjerde er det velgerne. De virker riktignok
bare med visse mellomrom. Men ved stortingsvalgene
uttaler de sin vilje, og Grunnloven foreskriver selv
betydningen av denne erklæring. Valgene er i
virkeligheten en statsfunksjon som velgerne utøver i egenskap
av statsmakt. Velgerne som ceksisterende»
representanter for folkesuvereniteten også utenfor valgtiden er ved
flere leiligheter blitt anerkjent av Stortinget, som har
foreskrevet folkeavstemninger. Disse er forsiktigvis
betegnet som srådgivende», idet de ligger utenfor
velgernes normale funksjoner. I realiteten har de dog alltid
vært bindende.
Funksjonsfordelingen tillegger Kongen i råd den
utøvende makt. Rent personlig kan han derimot i våre
dager bare opptre ved valg av ny regjering, og da reelt
sett bare dersom valget av statsminister kan by på
tvilsmål. Stortinget har den lovgivende, bevilgende og
kontrollerende myndighet; etterat velgerne har hatt
anledning til å uttale seg, kan Stortinget også behandle slike
forslag til forandringer i Grunnloven som ikke berører
dennes ånd. Domstolene på sin side avgjør suverent hva
der, i tilfelle av rettstvist, skal ansees som gjeldende rett.
Da Grunnloven ikke kan forandres ved alminnelig lov,
vil Høyesterett, i tilfelle av motstrid mellom Grunnlov
og lov, måtte la Grunnloven gå foran. Velgerne endelig
bestemmer sammensetningen av Stortinget, og da den nå
rådende statsskikk krever samsvar mellom regjering og
nasjonalforsamling, blir det i første instans velgerne
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
