Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nokre ord um namnet paa landet vaart. (Marius Hægstad)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Norgiess (1533), maa Norge i den tid berre ha vore ein skrivemaate
for Norje (den samandregne dat. Nor(e)ge). [[** husk WJ]]
Etter dei upplysningar eg her kunna faa um uttalen av
landsnamnet no, er formerne desse:
Noreg, Vest Telemark.
Nårre, (nårrə), [[** alfa, er vel overring, ikke overprikk? **]] Smaal., Buskerud.
Norig, Ringebu (norig); [[** amputert g]] Telemark (ofte i Landst. folkevisor);
Setisdal, (nōrig, nōriɢ); Jæderen.
Nori, Norri, Nårri, Nåri, Nordland (Meløy), Trøndelag
(ofte nåri), Nordmøre, Romsdalen, Sunnfjord (nō̇ri [[** det *er* dot-above? **]] og nårjə),
Ryfylke (eldste slegt), Mandal (nori), Lom (nårˊri), Valdres (Nordre
Aurdal [nåˊri]). [[** prikk under å er vel et rusk? **]]
Norrije, Land.
Norje, Nårje (ɔ: nȯrjə, nårjə), [[** 2 amputerte j’er]] Senja, Vefsn, Børsen, Bynes,
Stangvik, Sunnfjord, Samnanger, Sogn, Østerdalen (nårˊjə) [[** amputert j]]
Heidmark (nårˊjə Stange, Vang, Furnes, Ringsaker), Aadalen, Tinn.
Nørje, Opdal (i Numedal, nørˊjə). [[** amputert j]]
nɐrˊjə [[** bedre med turned alpha ɒ? **]], Orked., Singsaas, Kvikne, Elverum, Solør.
nɐrj, [[** bedre med turned alpha ɒ? **]] Soknedalen (S. Trdh.).
Sume stader kann fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen
ar soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = v [[** dette er trolig en defekt regulær to-etasjers turned-a; viser at kursiv a fra forfatterens side ikke er å betrakte som alfa. **]].
Tonelaget er skiftande, snart tvostavings, snart einstavings.
Paa Færøyarne skriv dei Noregi (noərejı) i folkevisorne, gen.
Noregis og Noregs; men jamnaste namnet er Norra. Liksom
i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var
det mannkynsord (som vegr).
Alle desse former hev sitt upphav fraa Noregr eller sideformi
i det 14de hundr. Norigr. Den fyrste av dei uppførde former,
Nårre, skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring
Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av Norge i
Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det
visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho
hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev e i andre stavingi.
Eg held Nårre for det gamle Noreg med burtfallen g. Som ein
ser hev g falle burt mange stader ogso i formi Norig, so det hev
vorte Nori, Nåri o. s. fr.
Uttalen Nårge som er den aalmenne i dei fleste byar og ikkje so
lite bruka i mange bygder, helst i Bergens bispedøme, ofte jamsides med
ei av dei fyrrnemnde former, er beintfram uttale av det skrivne Norge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
