Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
to kunne dɐm traulle — både stæmne udira på krøttera åt are, å
læsa, så itte bjøn å gråbein hadde nåa rå me dørøs eine krøtter.
Eiŋ’goŋŋ stæmne Maik’ko [[** tone]] bjø’n [[** tone]] på ku’en [[** tone]] åt Ve’telæinen. [[** tone]] Menn
hann hadde vaḷe[1] dɐm så gɐtt, så itte bjø’n [[** tone]] hadde makt tell så mie
sɐm å røre i hår på dɐm. Hann renne run’nom [[** tone]] bɐḷiŋen me
gapanes kjæft; frø’e [[** tone]] rann tur ’n [[** halvring]] å hann bɐḷja å reiv-op løŋn å måså.
Menn kuen kunne ’n [[** halvring]] itte kåmmå hæḷv ner.
Ve’telæinen [[** tone]] fækk snart høre de bjø’n [[** tone]] hadde vøri etter
krøtterom hass, å hann fɐrsto’ [[** tone]] de var Bje’sas-Maik’ko, [[** 2 toner]] sɐm hadde stæmt
’n. [[** halvring]] „De skær a ha att,“ teiŋte Ve’telæinen, [[** tone]] å så sætte ’n [[** halvring]] tell å
mana bjønn på hennes krøtter. Bjø’n [[** tone]] måtte tæ-bæin’s [[** tone]] væståver
ått Peistɐrpi de forteste ’n [[** halvring]] ɐrke.
Menn denna reisa gjorde ’n [[** halvring]] i fånitta, likså væḷ sɐm den fiste;
fɐr kuen hennes Bje’sas-Maik’ko [[** 2 toner]] var vaḷe likså gɐtt sɐm di ått
Ve’telæinen. [[** tone]] Bjø’n [[** tone]] fḷaug run’nom [[** tone]] i kriŋŋ, reiv i stubber å tuver, å
tvinne sæ sɐm en ɐrm me reḷing a stigg låt milla kuom. Menn
kåmmå ve dɐm hadde ’n [[** halvring]] itte makt tell, hakke så ’n [[** halvring]] peip hell såŋŋ.
Da Maik’ko [[** tone]] fɐrnamm’ [[** tone]] detta senn’a bjø’n [[** tone]] atten’ne [[**tone]] ått Mei’skoga. [[** tone]]
Menn de jikk sɐm fɐrie goŋ’ŋa. [[** tone]] Ve’telæinen [[** tone]] traull’-’n [[** tone + halvring]] ått Peistɐrpi
att, å slik renne bjø’n [[** tone]] fram å atten’ne [[** tone]] mil’la [[** tone]] Mei’skoga [[** tone]] å Peistɐrpi
hele sæmmærn. Hann tøvde å sleit ånt’li [[** tone]] træḷvæg i løŋni å måsåa.
Seint på haus’sta [[** tone]] vart ’n [[** halvring]] skøtinn, å da var ’n [[** halvring]] så treitt-kjørd å
ma’ger, [[** tone]] så ’n [[** halvring]] mæst itte var anne heil sjinn å bein, tå di ’n [[** halvring]] hadde
rennt sɐm i nær å svølti å sliti kjøt’te [[** tone]] tå sæ om sæmmærn.
VI.
Hann Tronns’-Per. [[** tone]]
På Kjinndaḷa var de en finne, sɐm hadde sli’i [[** tone]] sæ ne å bigt
ulɐvli. Sko’gen [[** tone]] lidde[2] lik’sɐm [[** tone]] unner Grɐ’va [[** tone]] i Jessåsa, å da
Grɐvmann fækk høre de, sæ’inn[3] i par kærer dit. Dɐm skulle lik’sɐm [[** tone]]
væra øvrihet å rive ne hu’se [[** tone]] fɐr finna, å sålessen pokke’n [[** halvring]] tell å
fḷɐtja.
Kæra kåmm på Kjinndaḷn i kvelliŋŋen; dɐm jikk-inn, å bi’i’ne [[** halvring + tone]]
å slɐ-sunn å øleigge allt, sɐm var i reikstugun. Nibiggarn hadde
ku, å de sto mjɐḷk ti i par trau. Grɐv-kæra drakk fist så mie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
