Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra Solers Finskøg. Ole Matson. - B. Sprogprøver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
vart sommetir kalle „Ta’sætell,“ [[** tone]] tå di dɐm hadde tigi sæ tell de
fɐru’ta [[** tone]] lɐv.
De var eiŋ’goŋŋ en finne, sɐm hadde føri omkriŋŋ på
Finnskoga å sett sæ om etter biggarstelle. Da de lei-på, kåmm en ått
i sølines[1] bærjesie, å der slo-’n-sæ-ne [[** omvendt apostrof]] å ville bigge. Hann behøv’de [[** tone]]
itte å gå laŋt etter hustemmer; fɐr tɐḷvtɐms-furua sto kjukk sɐm
en hærp-åker[2].
De var Tråŋs’ru-gubben ne i big’den, [[** tone]] sɐm åtte sko’gen, [[** tone]] å da
’n [[** omvendt apostrof]] fækk høre de hadde kømmi fræmmen ått sko’ga [[** tone]] hass, rakḷe ’n [[** omvendt apostrof]]
opp’åver [[** tone]] dit.
Fi’inn [[** tone]] hadde sætt opp i sjuḷ tå staur å raier å tækt de me bɐrk.
De skulle dɐm ha i fiste nøn, tell reikstugua vart fæḷu. Hann hadde
kømmi litt laŋt på denn au. Gvɐḷ’ven[[** tone]][3] var lagt, å nå skull’’n [[** tone + omvendt apostrof]]
snart tell me røste.
„Gudag’“ [[** tone]] sa Tråŋs’run. [[** tone]] „Gudag’; [[** tone]] er de fræmmene kærer ute
å går au?“ sa fi’inn. [[** tone]] „Å ja; å hit har de kømmi fræmmen au, ser
je.“ „Ja, vi teiŋte å slɐ-øss-tell her, dæssɐm vi kunne få lɐv.“
„Teinkjer du å bli sjɐḷægar hell husmann da?“ „Husmann,
husmann; har itte peiŋŋer å kjøpe fɐr, ser du.“ „Har du taḷa ve
skogægarn å fått lɐv da?“ „Nei, menn hann er snill kær, snill kær;
vill-itte rive ne stugua, menn ji lɐv hann.“ „Hɐs’se [[** tone]] kann du væta
de? enn’omm [[** tone]] en er streiŋŋ, da?“ „Je har hørd en tist om, en skæ
væra gokjinnt[4]“ sa fi’inn [[** tone]] å kḷøfte me di små brone auom sine.
Tråŋs’run [[** tone]] jikk runn’om [[** tone]] temriŋa å skɐtte både høgt å lågt.
Hann var-nukk-itte rar tem’mermann, [[** tone]] denna fi’inn, [[** tone]] såg-de-ut-tell.
Veigga var bɐḷket å sto både ut å inn, menn mæst ut. Lauddboḷ
å va’terpas [[** tone]] brukte’n itte. De eine laf’te [[** tone]] sto på en di’ger [[** tone]] joḷfast
stein, å unner di are var de lagt våmmsteiner[5], sɐm låg oppå jorn.
I laftom å veiggemotom var de hɐ’ḷer [[** tone]] å sproŋŋer, så’n [[**omvendt apostrof]] kunne stekke
nævan inn, å hann måtte nukk bḷeige ti mie måså, skulle dɐm
hæḷe der tæ vinn’ters. [[** tone]] Glashɐḷer var de itte tell’laga, [[** tone]] menn i par
glugger me fjɐḷ ti, sɐm kunne skuves opp å att.
„Ner teinkjer du å taḷa ve skogægarn?“ bi’i’ne [[** 2 tone]] Tråŋs’run [[** tone]] att.
„Bære je hadde fåt tak på reikstugua, meinnte je å gå neåver tell’n, [[** omvendt apostrof]]
menn kansji du er ut’senn [[** tone]] frå’n [[** omvendt apostrof]] du, etter di du er så fæḷ tell å
spɐrja?“ „Nei, je er itte ut’senn [[** tone]] frå ’n; [[** omvendt apostrof]] menn je er skogægarn.“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
