Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 1. (O Vaddebø), (etter Haddvår Knússon Åkri. †)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
svær å skjåll. Svæ’ri [[** tone]] hev eg merkt mæ de, at de ska heite
Mimring; å skjål’læ [[** tone]] æ rita håmåri å tång. Eg heve løynt dei der sum
dei tri vå’anne møtast; før du drængjebån so må du sei’ ó de; æ der
nokå vit í ó, so finn’ ’an [[** omvendt apostrof]] dei, å hellis gjer’ ’an [[** omvendt apostrof]] inkji nokå mæ dei.
Kjæm’ ’an [[** omvendt apostrof]] på de at ’an [[** omvendt apostrof]] vi leite meg upp, då lýt’ ’an [[** omvendt apostrof]] rie mæ úskódde
hes’te, [[** tone]] å leite i smiddjó; dænn sum kann feste skó’ne [[** tone]] pundi mæ
hes’ten [[** tone]] spring’ i tråv kringum ’an [[** omvendt apostrof]] — de æ fair ass, av dí de kann
ingjen gjere ko eg“.
Hu fekk an son’ å kadda ’an [[** omvendt apoostrof]] Víderik. So snøgt ’an [[** omvendt apostrof]] [tø̄lte [[** sic, ingen avsl. ] **]] ti[1], vill’
’an [[** omvendt apostrof]] finne svæ’ri. [[** tone]] Han reiv upp smiddjeāvlen — av dí der møtast
ell’ å vind’ å vatn. Svær å skjåll å hærklæningji lýste sum da våre
livandi. Mimring beit jinn sum klæ’i. [[** tone]]
Då gjåre kungjen ’an [[** omvendt apostrof]] ti ’n rid’dari. [[** tone]] Víderik va dæn gjævaste av
adde da rid’dara [[** tone]] ’an [[** omvendt apostrof]] ha’i; [[** tone]] de kunna ingjen stande får hass stóre hågg.
So tótte da meint í ó å skjæmd’ ’an [[** omvendt apostrof]] får an lausungji. Mæn de vill’ [[** tone]]
’an [[** omvendt apostrof]] inkji vere; han truga på moi si, at ’u [[** omvendt apostrof]] sill’ fortel’j’ [[** tone]] ó alt um fair
’ass, [[** omvendt apostrof]] å tók út å ville leit’ ’an [[** omvendt apostrof]] upp. Han rei frå da eine smé’æ [[** tone]] ti da
aire. De kunna adde skó; mæn ingjen va mann ti, fys’te [[** tone]] hes’ten [[** tone]]
sprang. So sló han dei i hel. Sei’ste [[** tone]] fann ’an [[** omvendt apostrof]] Verland, å spúr’ um
’an [[** omvendt apostrof]] kunna kji få leigt ’an [[** omvendt apostrof]] ti skó hes’ten. [[** tone]] Verland kåm mæ sí skó.
„Mæn du ska skó mæ hes’ten [[** tone]] sprin’ge“, [[** tone]] sa Viderik. „Eg ska
prøve ti“, sa Verland. Då ha ’an [[** omvendt apostrof]] kji ri’i [[** tone]] ko nåkle språng, so va
hes’ten [[** tone]] runnskódde. „Du må stíg’ av å glåpe, um skó’ne [[** tone]] hange kji
fast“, sa Verland — mæn Víderik tók ’an [[** omvendt apostrof]] kringum hal’sen [[** tone]] å kjyst’
’an: [[** omvendt apostrof]] „Dú æ fai minn“, sa ’an, [[** tone]] å ’an [[** omvendt apostrof]] sill’ [[** tone]] fýgj’ ó heim. Mæn Verland
rǣdda seg fyr kunga. Då tók Viderik ti svæ’ræ [[** tone]] si: „Talar noken
di a ór ti, ska ’an [[** omvendt apostrof]] få smak’ av dei“! sa ’an. [[** omvendt apostrof]]
Verland vígde mæ kungs’dótterinn. [[** tone]] Mæn kungjen va ærgjefudde:
„Ko va dú væ’re [[** tone]] sum skjæmd’ út dótte mi“, sa ’an. [[** omvendt apostrof]] Mæn Víderik
tók ti svæ’ræ [[** tone]] sí: „Talar du ó a ór ti, ska du få smak’ av dei“,
sa ’an. [[** omvendt apostrof]]
Víderik va inkji lausungji læn’ge; [[** tone]] mæn so snådde [[** å-makron]] dei ’an [[** omvendt apostrof]] får an
kolbrænnarsone. Då rist’ ’an [[** omvendt apostrof]] svæ’ri: [[** tone]] „Mimring, mon du noget
due?“ sa an. [[** NB mgl omvendt apostrof]] Sía léte dei ’an [[** omvendt apostrof]] vere.
De va ei’gång [[** tone]] dei såte reikna upp adde dei åvvgrip Víderik
ha gjårt, [[** å-makron]] å Verland va upphævelege[2]: „Nokå gjere nóg armestyrkjen
’ass“, [[** omvendt apostrof]] sa ’an; [[** omvendt apostrof]] „mæn likso mykji gjere de kvasse svæ’ri; [[** tone]] de heve eg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
